Med «Paradishagen» har Sigrun Slapgard tatt et steg inn i fiksjonens verden uten helt å ha sluppet taket i virkeligheten. Romanen er basert på faktiske hendelser fra krigen, og hovedpersonene er tatt ut fra hennes eget liv. Familien bodde på Vinstra i Grudbrandsdalen, hvor en østerriker som bodde i et kloster, pleide å komme på besøk. Familien kalte han for «Munken». Sigrun Slapgard dro, som hovedpersonen Julie Dalgård, til Østerrike for å finne ut mer om hvem «Munken» egentlig var. På denne reisen gjorde hun en rekke oppdagelser, som danner bakteppe for denne romanen.
«Munken» i romanen er en østerriker ved navn Kurt Leopold, som var i Norge som soldat under 2. verdenskrig. Der forelsket han seg i ei norsk jente, og denne kjærlighetshistorien nøstes opp litt etter litt gjennom boka. Etter krigen avbryter Kurt Leopold prestestudiene, og lever som kaligraf i biblioteket ved et kloster i byen Melk. Han besøker jevnlig en familie i Norge, og det er datteren i denne familien, en kjent filmregissør, som drar til Østerrike for å finne ut mer om historien hans. Han har sendt henne deler av sin historie, og hun vil lage film om denne historien.
Vi hadde mye å snakke om etter å ha lest denne boka. Vi diskuterte krigen – de tyske soldatene og «tyskertøser», konsentrasjonsleire, deportasjon fra Norge og mye mer. Det var en bok som trigget noen minner og følelser hos de som hadde opplevd krigen og etterkrigstiden, og vi fikk verdifulle innspill fra disse. Det er en bok om krigen sett fra en litt annerledes vinkel enn de vi er vant til å lese om dette. Den er skrevet i et lettfattelig nynorsk – en bok som anbefales av lesesirkelen.
