IKKE GRÅTE av Lydie Salvayre. Historiske begivenheter kommer gjerne nærmere oss når det zoomes inn på enkeltskjebner, slik som her i boken av Lydie Salvayre. Når hovedpersonen er en vrang fattigjente og forfatterens egen mor, blir resultatet både originalt og nært.
«En vrang fattigjente er en fattigjente som åpner kjeften. Den 18. juli 1936 åpner moren min kjeften for første gang i sitt liv. Hun er femten år gammel. Hun bor i en landsby avsondret fra verden, hvor mektige landeiere i århundrer har holdt familier som hennes i avgrunnsdyp fattigdom.»
Lydie Salvayres mor heter Montse og er i fortellende stund 90 år gammel. Hun har glemt de siste 75 årene av sitt liv. Sommeren 1936, derimot, kan hun gjenfortelle i detalj. På sitt helt egne språk, en blanding av fransk og spansk, forteller hun datteren Lydie om sommeren 1936 og sitt store eventyr, da hun sammen med broren José, en overbevist anarkist og frihetsforkjemper, reiser til Barcelona. I byen som er tatt over av anarkistene og hvor friheten foreløpig råder, møter hun sitt livs kjærlighet, en ukjent franskmann som etter deres ene natt sammen begir seg til fronten for å slutte seg til de internasjonale brigadene. Hvilke personer som eventuelt diktes inn, vites ikke.
Fortellergrepet i romanen er spennende av andre grunner også. Sammen med morens minner får vi datterens lesing av den rojalistiske og sterkt katolske forfatteren Georges Bernanos (1888-1948). Hans bok er en rasende kritikk av den katolske kirkens unnfallenhet i forhold til den ekstreme volden fra nasjonalistenes side. Fortellerstemmen alternerer mellom forfatteren og moren, noen ganger snakker de i munnen på hverandre. Vi får dermed borgerkrigen skildret gjennom ungpiken og den aldrende forfatteren. Dette gjør romanen både lærerik og original. Når Montse forteller om spenningene mellom de ulike fraksjonene i sin lille landsby, så blir det tydeligere for oss hvorfor borgerkrigen ble så brutal. Vi kjenner også virkelig på Bernanos fortvilelse over volden han ser rundt seg der han sitter på Mallorca og skriver. En fortvilelse og avsky forfatterens selv tydelig viser i det hun i over to hele sider navngir alle biskopene som i juli 1937 signerte et hyrdebrev der de støtter Franco og oppfordrer til kamp mot det ondes krefter med alle mulige midler.
En rystende historie er dette, som blir fortalt med både humor og intelligens. Budskapet til Salvayre er at vi ikke må glemme. For skjer det igjen? Anbefales!
Bestill den her:
