Det er lenge til skumring Tharaniga Rajah.
Denne boken har overasket meg både tematisk og språklig.
Det er lenge til skumring handler om en alternativ virkelighet. Norge har prøvd seg med etnisk utrensning av samene. De som har overlevd, flyttet til Finnmark.
De dannet seg et sted der, men ganske kort tid etter det ble de angrepet av nabolandene. Alle må ut i krigen, til og med Raisa, en ung mor med en liten datter. Násti vil ikke at mammaen skal dra.
«Det nyvaska håret luktar vind.
-Raisa, me må gå
Jenta skjelv fast om halsen min. Eg bøyer armene hennar ned og kikkar inn ekornauga hennar.
-Eadni må dra
-Nei.
-Du må vera snill og gjera det enkelt å passe deg. Eadni ringer kvar dag, du, eg er så utruleg, utruleg glad i deg, nieiddazan
-Nei.
Eg trykker ho til meg, og hjarta våre dunkar mot einannan. Så slepper eg meg laus for å ta plass på lasteplanet. Gammene er pansra med eit skøyrt lag snø og lufta dekt av rim. Det er nok ungar i barneheimar i dette landet, Risten hentar Násti om noko skjer. Jenta står med Blåbær snirklande kring halsen. Eg dreg lua over øyra og trykker pleddet mot leppene. Bilen køyrer. Ho stirar på meg med katten i armane, skuggane av skumring danser over andletet.»
Tharaniga Rajah forteller veldig mye på få setninger og bildene hun danner er veldig sterke og fulle av kontraster. På en side kan vi lese om katten til Násti som heter Blåbær og om en innkalling til Sami Stats Forsvar og hvordan forsvant mannen til Raisa. Språket i boken er vakker blanding av nynorsk og samisk. Lesing krever likevel innsats fra leseren. Nordsamisk ordliste som er bak i boken er til stor hjelp for de som ikke er så godt kjent med alle bøyninger av ordet : boazu- rein.
Det er en tankevekkende bok om rasisme, krig og terror og hva disse gjør med nære relasjoner mellom folk.
Boken er nominert til P2-lytternes romanpris 2018.Søndag 3. mars 2019 blir prisen delt ut og vinneren intervjuet av programleder Hans Olav Brenner. Det sendes på NRK P2 og NRK 2.
