Stillheten etterpå av Helene Uri
Odd-Erik er nyutdannet lektor, og full av iver og pågangsmot begynner han som kontaktlærer for 1. klasse på en videregående skole. Til tross for at han sa ordet «glimrende» to ganger, er han godt fornøyd med egen innsats den første skoledagen. Han er opptatt av å finne den perfekte balansen mellom å være autoritær og kameratslig i forholdet til elevene. Men er det alltid så lett å håndtere en gjeng med 27 individer på forskjellige trinn av utviklingskurven?
Boken handler først og fremst om mobbing, og i denne historien dreier det seg om lærermobbing. Historien fortelles gjennom Odd-Erik og eleven Adas synsvinkel. Det antydes at mobbing ikke har vært helt ukjent for dem begge tidligere i livet. Hva er det som gjør at noen blir mobbet? Hvem bir mobbere? Helene Uri skriver så godt om hvor lite som skal til for å skille seg ut og bli et mobbeoffer. Vi blir kjent med en litt pussig ung mann, med gammelmannsfakter og interesser, og det er tydelig at han aldri har vært av de kule. Man humrer litt når man leser om en mann i 20- årene som insisterer på å spise kun ett egg i uken, og det må være på søndagen. Samtidig blir man veldig glad i denne klønete, men snille mannen, som unektelig har et snev av Ambjørnsens Elling i seg. Og bokens andre hovedperson Ada strever med å legge fortiden bak seg, der hun streber etter å bli venn med de to mest populære jentene i klassen. #Metoo – opprøret preget og forandret en hel verden, der historiene om voldtekter og maktmisbruk fra menn ingen ende ville ta. Endelig fikk kvinner lov å snakke om krenkelsene de hadde vært utsatt for. Men i kjølvannet av dette kan nettopp #Metoo brukes som virkemiddel i ondskapens tjeneste. Tør vi se sannheten i øynene? Andre temaer i boka er vennskap og forelskelse.
En rystende god bok som alle norsklærere burde prakke på elevene sine. Helene Uri fikk Riksmålsprisen 2019 for denne romanen.
