NOMINERT TIL BIBLIOTEKETS LITTERATURPRIS: TILLITSFULLE DIKT OM OPPVEKST OG SORG 

10 bøker er nominert til Bibliotekets litteraturpris – en pris som deles ut årlig. Første gang den ble delt ut var i 2022. Nå utfordrer vi deg som bokelsker og ivrig leser:
Hvem fortjener å bli årets prisvinner? Stem på dine tre favoritter innen 24. september på Stem på dine favoritter og les mer om Bibliotekets litteraturpris her.

Diktene består av sanselige og vakre naturbilder som gjør inntrykk på en stillferdig, livsbejaende og inderlig måte. Kanskje har forfatteren et spesielt nært forhold til naturen?

Uttrykket inneholder både lys og mørke, mystikk og magi som gjør at du undrer deg, blir nysgjerrig og får lyst til å lese samlingen flere ganger.

Jeg- personen i boka mister moren sin i selvmord og i løpet av oppveksten må hun forsone seg med tapet. Hun hadde en kjærlig mor som var tilstede, men som plutselig forsvant. Hun savner moren sin og leter etter henne i verden rundt seg mens hun steg for steg beskriver sin egen sorgprosess.

Fra åpningsdiktet “Lykt”:

“Jeg ble født og lyste opp mine foreldres ansikter”.

Barnet lyser opp tilværelsen for andre, og hun beskriver at barnet skaper nærhet og glede for de rundt seg. Hun kan ikke forstå hvorfor moren hennes av sin egen vilje forlot henne, og hun prøver å få svar på hvordan dette kunne skje.

Hun bruker som nevnt naturen til å bearbeide tapet av moren. Flere av diktene kan illustrere en barnlig tankegang, hvor hun beskriver det å  flykte inn i en forestillingsverden. I ett av diktene later hun som hun er en fugl, for å ha et indre rom å oppholde seg i mens hun sørger.

Videre i boka nærmer hun seg naturen gjennom mer konkrete sanselige naturopplevelser, og ønsker å åpne seg for verden og virkeligheten. Hun ønsker kanskje å bli i ett med eller i harmoni med naturen, eller vekke seg selv fra en søvn og sanse virkeligheten på en mer direkte måte. Hun har tillit til verden rundt seg, og det gir deg som leser en god følelse.

 

Jeg blir ikke ferdig med vannet,

Det kommer som en overraskelse hver dag

Vannet ligger så pent

Og speiler himmelen og åssidene og trærne

 

Jeg trenger ikke hud

Der jeg ligger i vannet

Med himmelen og åssidene og trærne, og jeg blir ikke ferdig med speilbildet mitt

 

Jeg vil våkne til verden

 

Karoline Brændjord er født i 1990, og hun debuterte med diktsamlingen «Jeg vil våkne til verden» i 2020. Samlingen fikk mye oppmerksomhet og strålende kritikker, og hun mottok både Tarjei Vesaas debutantpris og Kritikerprisen for utgivelsen.