Et terrorangrep skjer i en park i Paris, og den 7-årige Amanda mister sin mor. Familien er liten, og igjen står Amanda, onkel og onkels tante.
Dette er en sterk fransk film om hvordan man kan klare å leve etter å ha opplevd det aller verste. Hovedrollen blir spilt av 10 år gamle Isaure Multrier, som viser en innlevelse i rollen som bare et barn kan klare. Det er umulig å ikke bli grepet av denne nydelige jentas sterke historie. Amanda mister det kjæreste hun har, og tryggheten i livet er på et blunk borte. Onkelen har mistet sin søster, og dessuten er jenta han er forelsket i såret. Alt er kaos for begge to, og hvem skal ta seg av Amanda? Filmen er stillferdig, og selve terrorangrepet skildres ikke, men vi ser døde og sårede mennesker ligge der hendelsene fant sted. Tragedien lammer byen, og det er lett å leve seg inn i hvordan disse menneskene strever med alt. Vincent Lacoste som spiller onkelen, gjør også en sterk rolletolkning her. Selv om filmen på mange måter er dyster, er det mye kjærlighet, lys og varme i historien, og det strålende smilet til Amanda brenner seg fast. Det finnes alltid håp. Dessverre er filmen autentisk med tanke på terrorangrepene som har skjedd i Paris og andre steder de senere årene.
Filmen finnes i Filmoteket, og kan lånes på DVD.
