2019 nærmer seg slutten, og det er tid for å se nærmere på hva som varmet øregangene i året som gikk. Det er aldri enkelt å lage lister, der du må velge bort mye du liker, men akk så gøy det er. De som har en fot eller albue innenfor musikkavdelingen har noe ulik smak, dog med en overvekt av rock i blodet. Heldigvis har vi flere musikkinteresserte på Bærum bibliotek, som har bidratt til litt variasjon.

Vi kan også friste med at det i januar kommer en oppsummering av tiåret vi har lagt bak oss, så følg med Bærum bibliotek på Spotify for flere gode musikktips. God musikkjul og godt musikalsk nytt år.

Helt nederst på siden finner du en spilleliste med utvalgte låter fra de nevnte album. Noen av disse albumene kan du også låne hos oss:
Bestill noter, CD-er eller vinyl fra Bærum bibliotek

 

Musikksjefen sjøl begynner, her er favorittene til Jo:

Pixies – Beneath the Eyrie
Etter første gjennomlytting av «Beneath the Eyrie» satt jeg igjen med et skikkelig rockesjokk. Det er ikke vanlig kost at et rockeband leverer et av sine sterkere album, nesten 35 år etter at de for første gang plugget inn i sine Marshall-forsterkere. Det formelig kryr av sterke låter på plata.  Det drivende kuttet «In The Arms of Mrs. Mark of Cain», mektige «On Graveyard Hill» og nydelig melodiske «Catfish Kate» danner en åpningstroika det smaker skikkelig kvalitetsfugl av.

Billie Eilish – When we fall asleep, where do we go?
Musikalsk sett sprudler det overskudd, kreativitet og spilleglede av «When we all fall asleep, where do we go? (WWAFAWDWG)». Produksjonen som Billies bror Finneas står for, leker alltid med lydbildet og inkorporerer masse cuts, samples og vendinger som gjør at gjennomlytting av plata aldri blir monotont eller kjedelig.

L’epee – Diabolique
Det fransk-amerikanske samarbeidet L’Epee ble et av årets store overraskelser for meg. Anton Newcombe kjent fra The Brian Jonestown Massacre, har sammen med sine franske kumpaner laget en ektremt kul rockeskive med ekko fra 60-tallets groovy Paris. En tøff retroskive med guts.

Rammstein – Rammstein
Rammstein imponerer stort på sitt første studioalbum på ti år. «Radio», «Ausländer» og ikke minst eposet «Deutschland» er noe av det beste de har gitt ut, noensinne. Sjekk også ut videoen til sistnevnte, som er en spillefilm i seg selv og et brutalt oppgjør med Tysklands historie.

Danny Brown – uknowhatimsayin¿
Annerledesrapperen Danny Brown har disket opp ny galskap på sitt nye album. Kort og godt kvalitetsunderholdning fra start til slutt.

Sleaford Mods – Eton alive
Mer «godlyd» fra verdens beste punk-rap band. Større lydbilde på denne enn de tidligere utgivelsene.

Bokassa – Crimson Riders
Energieksplosjon fra Norges neste store metalband.

Black Mountain – Destroyer
Black Mountain har dratt frem inspirasjon fra sine mest «harry» favorittplater, med hell. Mindre høytidelig og mer moro.

Tempel – Tempel
Kjempekul plate gitt ut på Jansen Musikk. Tempel sin selvtitulerte plate er stappfull av godriff og sterke låter. Nok et lovende norsk metalband. Det tok syv år fra bandet startet til de fikk gitt ut sin første LP, la oss håpe det ikke tar syv år til neste.

Frida Ånnevik – Andre Sanger
Her får vi høre Frida Ånneviks tolkninger av blant annet Joni Mitchell, Spice Girls og Marius Müller. Arrangementer og ikke minst tekstene er fantastisk bra komponert og det tar gjerne litt tid før man helt skjønner hvilken coverlåt det er man hører. En av landets beste tekstforfattere.

 

Marie Louise:

FKA Twigs – Magdalene
Beste låt: Cellophane
Sitat Marie Louise: «Lytt og gråt, sier bare eg!»

 

Staale:

1. NICK CAVE & THE BAD SEEDS – Ghosteen
Helt ubegripelig bra formtopp fra Cave. Denne blir med meg livet ut.

2. BRUCE SPRINGSTEEN – Western Stars
Tror jeg aldri har spilt noen av hans øvrige plater like mye som denne.

3. THE SPECIALS – Encore
Låter overraskende frisk og kul. Også stemmen til Terry Hall, da!

4. MORRISSEY – California Son
Mannen alle elsker å hate. Ofte med god grunn. Men FOR en stemme! Og for
noen kule cover-låter!

5. THE WATERBOYS – Where The Action Is
Mike Scott leverer fortsatt bra låter og gode skiver. Selv om jeg sterkt
savner lyden av «The Big Music».

6. MICHAEL KIWANUKA – Kiwanuka
Han her blir bare bedre og bedre. En ypperlig artist med tydelige
soul-røtter.

7. THE WHO – Who
En helt ny gruppe jeg ikke kjenner særlig til. Låter ungt og inspirert.
Det blir gøy å følge dem framover.Kan være rockens redningsmenn!?!

8. LEONARD COHEN – Thanks For The Dance
Tidvis veldig bra. Og tidvis lyden av restemiddag varmet opp for tredje gang.

9. THOM YORKE – Anima
Ikke så bra som Radiohead, men kjedelig er det aldri.Hurra for Sære-Thom!

10. ALAN PARSONS – The Secret
Skjøv Jeff Lynnes ELO ut av ti-på-topp fordi det var morsommere gjenhør
med han her enn Jeff Lynne som da havnet på 11.plass.

ÅRETS LÅTER:
The Specials – Vote For Me
Bruce Springsteen – Sundown
Nick Cave – Hollywood
Leonard Cohen – Happens To The Heart
Jeff Lynnes ELO – Time Of Our Life

 

Helena:

1. Jordsjø – Nattfiolen
2. Blomst – Blomst IL
3. Nick Cave – Ghosteen
4. Stefan Sundström – Domedagspredikan
5. Vampire Weekend – Father of the bride

 

Elin:

Megan thee Stallion – Fever
Tyler the Creator – IGOR
brenn. – Elsker
Carly Rae Jepsen – Dedicated
Mahmood – Gioventu Bruciata

 

Øystein:

The Delines The Imperial

The Delines er det nye bandet til tidligere frontmann i Richmond Fontaine, Willy Vlautin. Vlautin er også forfatter, og det er lett å høre her. Låtene er som små sosialrealistiske noveller med en nydelig melodiøs innpakning. Tekstene har kvinneperspektiv, og er skrevet spesielt for vokalist Amy Boone som pakker et hardt og kaldt tekstunivers inn i en myk og varm stemme. The Delines stod også for årets mest stemningsfulle konsertopplevelser på Krøsset i mai. Favorittlåt: The Imperial

The Felice BrothersUndress

The Felice Brothers har holdt på i over 10 år, og jeg tror de kan ha laget sin beste plate hittil. Årets plate er mer produsert enn vanlig, og har også flere svært fengende melodier. Flere av tekstene har god humoristisk snert, og det kommer klart fram at Trump ikke er noen favoritt. Jeg gleder meg til The Felice Brothers spiller på John Dee i februar 2020. Favorittlåt: TV Mama

GospelbeacHLet it Burn

GospelBeach lener seg tungt på 70-tallets melodiøse vestkystrock, men tekstene er langt mindre solfylte enn melodiene. Det blir spennende å høre GospelbeacH på Krøsset i februar 2020. Favorittlåt: Dark Angel

Purple MountainsPurple Mountains

Purple Mountains kan minne om GospebeacH og The Delinesved at de leverer svært mørke tekster i en melodiøs innpakning. Jeg hører også et streif av Warren Zevonsgalgenhumor her. Dessverre vant mørket, så dette blir nok første og siste album med Purple Mountains. Favorittlåt: That’s Just the Way That I Feel

Tom RussellOctober in the Railroad Earth

Tom Russell er egentlig mer country enn jeg pleier å like, men han er alltid god på tekster, og ofte også på melodi. Etter noen svake album, er Russell her tilbake i noe som ligner gammel form med flere gode historier fra eget og andres liv. Men dersom du vil høre hva Russell virkelig er god for, er det Love & Fear fra 2006 du skal starte med. Det blir nok en ny trivelig konsert på Herr Nilsen i mars 2020. Favorittlåt: Small Engine Repair

The WaterboysWhere the Action Is

Mike Scott i The Waterboys er nok en gammel helt som har levert bra i 2019, ikke minst på konsertfronten. Konserten på Sentrum Scene i høst var en forrykende oppvisning i rock, soul og keltisk folkemusikk. Årets plate kommer ikke helt opp mot Modern Blues fra 2015, men de beste låtene står seg bra i en sterk katalog. Selv har jeg nok mest sans for låten London Mick, som forteller en litt rørende historie om hvordan Mick Jones i The Clash tok seg av en svært ung Mike Scott på samme måte som Ian Hunter i Mott the Hoople tok seg av Mick Jones noen år tidligere. Favorittlåt: London Mick

 

Marianne T.:

Big Thief – Two Hands
Angel Olsen – All Mirrors
Nick Cave and the Bad Seeds – Ghosteen

 

Bent Inge:

Årets utenlandske:

1. Tonbruket – Masters of Fog
Sveriges beste band ever, punktum. Jazz med rock i miksen, eller rock med jazz i miksen. Mykt og røft om hverandre, ispedd noen herlige riff.

2. Big Thief – Two Hands
Selve oppskriften på god og kantete gitarbasert indierock, med mye deilig gitargrøt.

3. Julia Jacklin – Crushing
En australsk yndling, med en fin miks av rufsete og myk indierock.

4. Cherry Glazerr – Stuffed & Ready
Mer gitar, men denne gangen mer polert, med god fart på de fleste låtene og småskeive tekster.

5. Gabríel Ólafs – Absent Minded
Ung islending med nydelig klassisk pianoalbum. Årets fineste avslapningsalbum.

6. Aldous Harding – Designer
Singer-songwriter fra New Zealand, med elementer av folk i den behagelige popmiksen.

7. Sasami – Sasami
Seig indierock med innslag av trommemaskiner og myke synther.

8. Ezra Furman – Twelve Nudes
Full fres fra første til siste sekund. Et album som, tross sin kjappe fremferd og korte låter, krever at du lytter nøye til tekstene.

9. Mannequin Pussy – Patience
Fengende sutreindiepunk, som skifter mellom bløt hjertesmerte og fresende vokal.

10. The Comet is Coming – Trust In the Lifeforce Of the Deep Mystery
Fusion fra øverste hylle. Dette albumet er fullt av gladriff som nekter å slippe taket, et skikkelig festalbum for jazzfolket.

Årets norske:

1. Erlend Ropstad – Brenn Siste Brevet
Årets tøffeste norske skive, med tunge trommer, spenstige gitarer og bløte konsonanter. Et album med mye hjerterom i tekstene.

2. Shikoswe – Back in the Tall Grass
Norsk drømmepop. Perfekt som repeat på lange togturer, eller om du bare trenger en pause fra virkeligheten.

3. Lumen Drones – Umbra
Er det jazz? Er det rock? Er det folkemusikk? Hardingfele med dronete preg er oppskriften bak et av årets beste norske album.

Delt 4. plass:
Misty Coast – Melodaze
Janne Hea – Lost in Time
Ståle Storløkken – The Haze of Sleeplessness
Signe Marie Rustad – When Words Flew Freely

 

 

Translate »