Liker du konfronterende musikk, det noen vil kalle «bråk»? Liker du garasjerock, punk, post-punk, støy-rock? Liker du band som The Monks, Velvet Underground, Stooges, The Raincoats, Pere Ubu, Fugazi eller The Fall?
Da kan det godt hende at du allerede har hørt om No Wave. Men hvis ikke, kan det godt hende at dette er musikk for dine ører. For dette er musikk i samme territoriet, bare med en enda løsere tilknytning til popkonvensjonene. Der de andre sjangrene dypper tærne eller kanskje føttene i bråk og avant-garde, står No Wave-artistene til knes eller dekket til livet i søla. Dette er punk som er dyppet i frijazz og impromusikk snarere enn pop og blues.
No Wave-sjangeren (eller -scenen) var en kortlivet affære i New York på slutten av 70-tallet. Som en motreaksjon til det de anså som punkens resirkulering av rock n roll- og pop-klisjéer utviklet det seg et miljø med artister som ønsket å lage en ny type musikk. Det er stor variasjon blant bandene i sjangeren, men felles for dem alle er en vilje til å utfordre konvensjoner. Det er mye dissonans, støy, rotete solospill og sær synging. Dans- og allsangvennligheten er skrudd ned en hel del hakk, men det betyr ikke at musikken ikke egner seg for sang eller dans! Det er bare noe ganske annet enn det vi vanligvis blir servert på radio eller strømmetjenestenes mest populære spillelister.
DNA, MARS, Teenage Jesus & The Jerks og Theoretical Girls er blant de mest kjente artistene, men også Sonic Youth var en del av scenen i sine tidlige dager. No Wave var for det meste et fenomen godt plantet i undergrunnen, men bevegelsen hadde flere uttalte tilhengere blant større artister og har inspirert mange band i ettertiden. Brian Eno er kanskje No Wavens mest kjente ambassadør, særlig på grunn av hans kult status-stemplede samleplate No New York (1978).
Jeg er ikke akkurat Brian Eno, men hvis du er interessert i «bråkete» musikk, må du gjerne sjekke ut denne spillelisten med noen av mine favoritter fra sjangeren.
God fornøyelse!
PS: Hvorfor er ikke Rosa Yemen mer kjent? Kan hende det er noe rart med mine ører, men dette er et av mine favorittband. Jeg for min del skulle gjerne sett at denne skatten ikke var så skjult.
