Am I normal yet? av Holly Bourne
«Jeg bare MÅ ha bøkene alfabetisk i hylla, jeg har litt OCD». «Uff, jeg får helt angst av å tenke på prøven i morgen.» «Jeg blir deprimert av den filmen.»
Har du sagt noe sånt en eller en annen gang? Det får Evie til å se rødt. OCD er ikke morsomt og sjarmerende, slik det gjerne blir fremstilt i filmer og tv-serier. Obsessive Compulsion Disorder (tvangstanker) er mer enn å sortere bøkene alfabetisk og ikke tråkke på strekene. Det er å skrubbe hendene til blodet drypper i vasken, og gjøre det en gang til, for kan du egentlig være sikker på at de ble rene nok første gangen? Det er å berøre annenhver lyktestolpe på vei til skolen, for å være sikker på at det ikke skal skje noe forferdelig. Det er å ikke spise lenger, for hvor mange bakterier vokser egentlig på maten?
Evie vet alt dette, for hun har gjort det meste. I to år har sykdommen satt livet hennes på vent, og nå er hun mer enn klar for å ta igjen det tapte. Hun har kuttet ned på medisinene, ser psykologen sjeldnere og sjeldnere, og skal begynne på videregående, akkurat som normale 16-åringer som IKKE freaker ut over normale ting. Hun vil få venner, gå på fester og kanskje til og med få seg en kjæreste? Akkurat som normale 16-åringer. Men gutter, fester og vennskap er ikke bare bare, selv om du er aldri så normal. Evie og bestevennene Lottie og Amber får snart merke at forelskelse kan rote med hodet til noen og enhver. Heldigvis har de hverandre og klubben de danner for å diskutere feminisme og andre viktige temaer. Men Evie er redd for hva som vil skje hvis Lottie og Amber finner ut at hun egentlig er «gal». Vil vennskapet holde? Eller vil de helst være sammen med en normal person?
Viktig, sterkt og ofte hysterisk morsomt om livet på godt og vondt, med sykdom, vennskap og forelskelse i skjønn forening. Denne boka får deg virkelig til å tenke over hva det vil si å ha en psykisk lidelse, men uten å være belærende. Jeg gleder meg til å lese mer om Lottie, Amber og Evie i «How hard can love be?».
