O bli hos meg av Lene Ask
Den norske misjonsbevegelsens historie startet i 1705 da to misjonærer ble sendt til en dansk koloni i India. Siden den gang har trolig 6000-8000 barn vokst opp innenfor misjonen, i følge tegneserieskaper Lene Ask. I arbeidet med årets tegneserie, «O bli hos meg», har Ask intervjuet noen av disse. Resultatet er en vond leseopplevelse.
Livet på internatskolene
Flere av de tidligere misjonærbarna Ask har intervjuet forteller om hvor tungt det var å skilles fra foreldrene for å bo på internatskoler langt unna. Harald, som var misjonærbarn i Japan på 1960-tallet, forteller at moren hans måtte «brekke armene mine fra hverandre da jeg tok avskjed». Ofte visste ikke barna når de skulle få se foreldrene sine igjen, og de måtte klare seg på egen hånd i fremmede kulturer.
Flere av barna forteller dessuten om overgrep utført av voksne på internatskolene. Mange av dem har opplevd å ikke bli hørt i ettertid, misjonen har heller ville hatt fokus på solskinnshistoriene. Liv Kristin, som var i Taiwan på 1980-tallet, ble utsatt for overgrep og endte opp med å saksøke misjonsorganisasjonene for blant annet omsorgssvikt. De ble frikjent for alt ansvar.
Lar historiene snakke for seg selv
Lene Ask lar misjonærbarnas historier få hovedfokus i «O bli hos meg». Illustrasjonene er stort sett holdt i hvitt, svart og gråtoner. Unntaket er rutene der Ask forteller om misjonbevegelsens historie, disse har farger. Både tegnestilen og fortellerstilen er nøktern, men virkningsfull.
«O bli hos meg» er et godt tilskudd til sjangeren dokumentariske tegneserier.
Bestill tegneserien fra Bærum bibliotek
