Metoo-fenomenet begynte i USA i oktober 2017, og utviklet seg fort til en verdensomspennende kampanje i sosiale medier. Merkelappen #metoo (jeg også) markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuelle overgrep eller trakassering, og støtter andre som har opplevd det samme. Kampanjen fikk snart tilslutning av millioner av mennesker, og skapte stor debatt. Også her hjemme i Norge ble det «oppvask» i yrkesgruppe etter yrkesgruppe. I kjølvannet av #metoo-kampanjen har det kommet en rekke bøker, og har vi funnet frem en del av dem. Her finner du både romaner og sakprosa.
(Alle omtalene er hentet fra Biblioteksentralen.)
***
Bjørnstad 
av Fredrik Backman (2017)
Bjørnstad er første bok i en serie om et lite sted med store drømmer. Det handler om sterkt vennskap mellom jenter og om et ungt hockeylag som møter skyhøye forventinger fra lokalmiljøet. Men det handler også om en uoppklart forbrytelse og om hvor langt vi er villige til å gå for å oppnå suksess. I begivenhetenes sentrum står Peter, som flytter hjem etter en karriere som hockeyproff, og Mira, som dras mellom karriere og familieliv.
Forbruk i september av Eline Lund Fjæren (2018)
Espen og Emilie skriver for samme avis. Han er en etablert litteraturkritiker, hun er en spirende kulturjournalist. Etter en jobbfest drar de hjem sammen. Videre følger vi dem hver for seg. Gjennom den enes stemme og blikk, tegnes et bilde av den andre. Romanen fortelles i to vekslende perspektiv, og reiser spørsmålet om hvorvidt man er i stand til å møte et annet menneske slik det egentlig er. Hvordan påvirker vår egen selvbevissthet, det sosiale spillet, kjønn og ensomhet hvordan vi forstår den andre? Dette er Eline Lund Fjærens tredje roman.
Kinderwhore av Maria Kjos Fonn (2018)
Selv om moren til Charlotte er hjemme, kjennes det litt som hun ikke er der likevel. Moren tilbringer mesteparten tiden sovende i en dyp, medisinert rus. Når hun ikke sover, tar hun med seg nye kjærester hjem. En av kjærestene gir Charlotte et kort glimt av hvordan det er å ha en trygg voksenperson i livet, men snart er han vekk. Mannen som dukker opp hjemme da Charlotte er tolv, utsetter henne for noe grusomt. For å slippe å kjenne på det vonde anlegger Charlotte et pillebruk som ligner morens, og hun lever frakoblet både seg selv og andre. Finnes det en måte for henne å reise seg på, bryte ut av mønsteret, og hvordan skal hun klare det? Dette er Maria Kjos Fonn sin andre bok.
Med på leken av Kristin og Pia von Hirsch (2016)
18 år gamle Amalie har blitt utsatt for «gråsoneovergrep» på fest, der alkohol er involvert og gjerningsmannen er en i bekjentskapskretsen. Smerten og skammen er altoppslukende og lenge har hun bare lyst til å dø. Det tar ikke lang tid før hun har mistet alt hun elsker. Gradvis endrer smerten seg til aggresjon, og hun opparbeider et raseri og et ønske om hevn. Hun vil ikke gi seg før de som skadet henne selv ønsker å dø. Denne fortellingen skildrer effekten av hva et seksuelt overgrep kan føre til. Det handler om tap, smerte, sinne og hevn, men også om kjærlighet, kunnskap, felleskap og solidaritet. Fortelling for ungdomstrinnet.
Frihet, sex og søsterskap: Brev til en ufødt datter av Anne Bitsch (2018)
I brevs form skriver Anne Bitsch til en ufødt datter om kjønn, likestilling og kvinners lengsel mot en friere seksualitet. Etter #metoo og #jegharopplevd har bevisstheten omkring trakassering og kjønnet vold blitt større, men hvor frie er kvinner egentlig i dag? Samtidig med den økte bevisstheten, har vi sett flere grove overgrepssaker munne ut i mangelfulle eller ikke-eksisterende domfellelser fra rettsvesenet, til stor oppmerksomhet i media. Hva gjør mediefremstillingen av ofrenes historier om overgrep med kvinners frihetsfølelse, seksuelt og for øvrig? Boken kan leses som et kampskrift for tillit og ansvar mellom kvinner og menn. Anne Bitsch er forfatter av flere bøker og har forsket på seksuell vold, kjønn og menneskerettigheter. I et intervju med Dagsavisen forteller hun selv om boken: » – Det er en pamflett som drøfter kvinners lengsel etter seksuell frihet, og hvor jeg bruker min egen seksuelle biografi, og ulike grader av krenkelser jeg selv har opplevd».
Samtiden: #Metoo – hva nå? (2018, nr 2)
Med: Toril Moi, Hilde Østby, Guri Idsø Viken, Silvia Avalone m.fl. Redaktør: Christian Kjelstrup. Hvordan har #metoo redefinert kjønnsrollene og forholdet mellom kvinner og menn? Handler #metoo «bare» om alt fra tafsing til overgrep, eller kan bevegelsen også føre til at vi ser samfunnet og oss selv på nytt? Og hvordan kommer vi dit?
Det skjer nå: fortellinger fra en feministisk revolusjon (2018)
Med: Kadra Yusuf, Sofia N. Srour, Sigrid Sollund, Åsa Linderborg, Maren Cecilie Fuchsia Blix, Åsne Seierstad og moren Frøydis Guldahl, m.fl. Redaktør Helena Brodtkorp. Helena Brodtkorb har samlet bidrag fra et knippe fremtredende skandinaviske feminister i denne antologien. Tekstene sirkler inn virkeligheten som førte til #metoo-kampanjen, og stiller spørsmål om veien videre. Temaene spenner fra Spice Girls til bekjempelse av æreskultur og speiler at tekstene er skrevet både av nyere stemmer, og damer som har stått på barrikadene i mange år. På listen over bidragsytere står blant andre Sofia N. Srour, Åsa Linderborg, Maria Kjos Fonn, Maren Fuchsia Celius-Blix, Ida Jackson og Sigrid Sollund.
Voldens historie av Edouard Louis (2016)
Det er julaften og Edouard er på vei hjem fra besøk hos venner da han blir antastet av en ung mann. Edouard er sliten og har mest lyst hjem, men blir likevel fascinert, så han inviterer mannen opp i leiligheten sin. Dette tilsynelatende spennende møtet ender med ender med voldtekt og mordforsøk, en natt som skal endre hele Edouards liv. «Voldens historie» er en selvbiografisk roman om vold. Hvor kommer den fra, og hvordan genererer samfunnets vold mot enkeltmennesker igjen vold mot andre mennesker?
Det jeg skulle sagt: håndbok mot seksuell trakassering av Anja Sletteland (2018)
Hvor går grensen mellom flørting og trakassering, og hvorfor er det så vanskelig å si fra? I denne boken skriver Hannah Helseth og Anja Sletteland om hvordan man kan forebygge problemer på arbeidsplassen eller skolen, og forsøker å gi konkrete svar på kompliserte spørsmål i kjølevannet etter #metoo-debatten.
En sånn jente: en dokumentar om voldtekt av Monica Flatabø (2017)
I et ungdomsmiljø på Østlandet blir flere jenter voldtatt av kameratene sine. Selvjustisen i gjengen er hard: Hold kjeft, ellers får du klare deg selv. Marthe Stavrum er samboer med en serievoldtektsmann. I ni måneder bor hun sammen med Julio Kopseng, som jevnlig mishandler og voldtar henne. Andrea Voll Voldum er på nachspiel i Hemsedal og blir tilbudt dop. Bevisstløs bæres hun inn i en campingvogn av tre menn. Andrea sier hun ble voldtatt i flere timer. «En sånn jente» handler om voldtekter i dagens Norge, en rystende kultur for brutale krenkelser. Hvorfor blir kvinner hos partnere som voldtar dem? Hvorfor er mange ungdommer i tvil om hva en voldtekt er? Og hvorfor er voldtekt et stort samfunnsproblem i likestilte og siviliserte Norge? Monica Flatabø er featurejournalist i VG.
Jenteloven: feministisk førstehjelp av Ulrikke Falch og Sofie Frøysaa (2018)
Debatten rundt #metoo har ført til store endringer i arbeidslivet og til feministisk bevissthet. Seksuell trakassering kan starte så tidlig som i barne-/ungdomsskolealder. Derfor er det viktig å øke bevisstheten til unge jenter om grensesetting, trakassering og diskriminerende oppførsel i hverdagen, og hvordan den kan håndteres. Forfatterne av boka deler av sine egne livserfaringer og opplevelser med blant annet spiseforstyrrelser, flink pike-syndromet og depresjon. Målet er å bygge et jentefelleskap som slår ned på uønsket adferd, og gi unge jenter redskaper til å takle vanskelige situasjoner, og samtidig bygge seg selv og andre jenter opp. Sakprosa for ungdomstrinnet.
Kvinner i kamp av Marta Breen og Jenny Jordahl (ill.)
For 150 år siden var kvinner og menns liv svært forskjellige. Kvinner hadde få muligheter til å bestemme over seg selv, de fikk ikke stemme ved valg eller tjene egne penger. Faren bestemte over henne, til hun giftet seg. Deretter var det ektemannens tur. Først da kvinnene begynte å organisere seg skjedde det endringer. I denne boka handler det om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper opp gjennom tidene. Fra erklæringen av kvinners rettigheter i 1848, gjennom kvinnebevegelsen, suffragettene, prevensjon og abortspørsmål til Malalas kamp og menneskehandel og kjønnslemlestelse. Boka er rikt illustrert med tegneseriestriper. Sakprosa for ungdomstrinnet.
Ulyd – 12 feministiske essays (2018)
Redaktør Hedda Lingaas Fossum. Med: Maria Kjos Fonn, Olga Ravn, Nora Mehsen, Emma Holten og Namra Saleem. m.fl. Hvordan endrer fjerdebølgefeminismen hvordan vi ser på livene våre? Hvilke feministiske perspektiv i tilkjennegir seg i samtidig kunst, litteratur, film og andre kulturuttrykk, og hvordan skjer det? Hvilke problemstillinger og kamper kjemper unge feminister i dag? Tidligere redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, Hedda Lingaas Fossum, har redigert denne antologien som samler bidrag fra flere markante skandinaviske stemmer. Bidrag fra blant andre Olga Ravn, Felicia Molinari, Kristina Leganger Iversen, Maria Kjos Fonn og Hedda Robertsen.
Alle bøkene kan lånes/reserveres ved Bærum bibliotek.
