To Be Taught, if Fortunate av Becky Chambers
Tilpasning er nøkkelen i Becky Chambers’ bok To Be Taught, if Fortunate. Fire forskere er sendt ut på oppdrag for å kartlegge hittil ukjente deler av verdensrommet. De skal gå nøye til verks og være lenge borte.
Kolonisere eller tilpasse seg?
De tre planetene og månen de skal besøke er studert så nøye som noe kan studeres på en avstand på 14 lysår, og astronautene ankommer forberedt. Fysikken deres endrer seg på reisen mellom de ulike reisemålene. Jeg skal ikke prøve å gjenfortelle teknologien som gjør dette mulig, det gjør Chambers uansett tusen ganger bedre enn meg, men det resulterer for eksempel i at en menneskekropp som skal besøke en planet med veldig lite lys får glødende hud.
Istedenfor å prøve å tilpasse miljøet rundt til de menneskelige behovene, tilpasses menneskekroppen slik at den passer best mulig inn i miljøet. Astronautene er også veldig opptatte av ikke å legge igjen spor i frykt for å ødelegge hele økosystem. Den rake motsetningen til Neil Armstrong og «Buzz» Aldrin som planta det amerikanske flagget på månen, altså.
Relasjoner i vektløs tilstand
To Be Taught, if Fortunate er en nydelig bok. Mye av det ligger i Chambers’ evne til å skildre relasjonen mellom de fire forskerne. De tilbringer 80 år (etter vår tidsregning) sammen i verdensrommet, og deres sosiale krets begrenser seg til hverandre. De mottar månedlige nyhetsoppdateringer fra verdenen de etterlot, men de kommuniserer ikke med noen på Jorda. På mange måter er de hverandres familie, og ekspedisjonen er hverdagen de deler.
Stemningsskapende mer enn actiondrevet
Hvis du er ute etter en utrolig spennende, actiondrevet science fiction-roman, er kanskje ikke To Be Taught, if Fortunate boka for deg. Det tar lang tid før Chambers kommer til en spenningstopp, og selv da er ikke toppen så veldig høy. Som jeg ser det ligger Chambers’ styrke i karakterskildringene og de mellommenneskelige relasjonene hun maler fram. Chambers’ skildringer av forskernes glede over å gjøre den jobben de gjør er også slående.
Overbevisende teknologi
Grunnen til at jeg som tittel på dette innlegget valgte «Mer science enn fiction» er at Chambers på en overbevisende måte skriver om teknologien bak hva og hvordan. Hva som skal til for at mennesker kan overleve på en annen planet over tid. Hvordan man går fram for å kartlegge noe som det ikke finnes ord for, noe ingen mennesker har sett før.
På kun 134 sider klarer Becky Chambers å sende romfarerne sine innom tre planeter og en måne hittil ubesøkt av mennesker, uten at det føles forhastet eller veldig urealistisk. Det står det respekt av.
Bestill boka fra Bærum bibliotek
