Unaturlige naturkatastrofer
Stormer, flom og annet ekstremvær inntreffer stadig oftere, og med høyere intensitet enn tidligere. Med den kunnskapen vi i dag har om klimaendringer og menneskenes rolle i dette, bør vi ha et godt nok grunnlag for å handle deretter. Så er det mye uenighet om hva som er de riktige stegene, og hvor store de skal være, og på individnivå er det ikke alltid like lett å se det store bildet og vår rolle i dette. Tre av årets sakprosabøker tar for seg klimaendringer og -utfordringer fra ulike perspektiv; både det lokale og nåtidige, og globalt med en lengre tidshorisont, både fremover og bakover i tid.
Verda mi smeltar – å leve med klimaendringar på Svalbard av Line Nagell Ylvisåker
Forfatteren er utdannet journalist og har bodd på Svalbard i mange år. Hun har stiftet familie og bygget hus der. Nå spør hun seg om de har en fremtid på øygruppen, ettersom den økende hyppigheten av skred og flom gjør at det oppleves mindre trygt. Svalbard har fått kjenne sterkere på klimaendringene enn de fleste andre steder i verden: gjennomsnittstemperaturen har de siste seksti årene steget betydelig raskere enn verdensgjennomsnittet. Fra innsiden beskriver hun hvordan naturen og naturkreftene har endret seg dramatisk på kort tid, med utgangspunkt i snøskredet i Longyearbyen i 2015, som tok livet av et barn og en familiefar. Hun snakker med fagpersoner som har fulgt endringene på nært hold, blant annet med et nærblikk på permafrosten og isen som forsvinner. Her gis det også rom for klimaskeptikeren som har bodd alene i ei hytte på Svalbard i 40 år. Dette fører til at hun stiller seg spørsmålet om hun muligens overreagerer? Har han også noen poeng? Endringer av havstrømmer, smelting av isbreer og økt behov for rassikring er likevel så inngripende i livet, at skepsisen ikke kan begrunnes i vitenskapelige forklaringer. En fortelling om hvordan hverdagslivet påvirkes av klimaendringene, vevd inn i en større fortelling om menneskenes rolle i disse endringene.
Kampen om regnskogen – sannheten om Norge i Brasil av Torkjell Leira
Leira kjenner Brasil godt, etter å ha studert og jobbet i landet lenge. Han har tidligere skrevet boken Brasil – kjempen våkner. Denne gangen tar han for seg Norges rolle i Brasil, med særlig fokus på olje og regnskog. Utgangspunktet er utslippet fra fabrikken til Norsk Hydro utenfor byen Barcarena i 2018, og etterspillet av dette. Leira tar for seg håndteringen av både utslippene, med de følgene det fikk for lokalbefolkningen, og det offisielle Norges håndtering av saken i offentligheten. Et gjennomgående tema i boken er misforholdet mellom det bildet som gjerne vises frem av Norge som en ivrig bidragsyter til å redde regnskogen, og hvordan de midlene i virkeligheten utgjør mye mindre enn det vi bruker på næringer som bidrar til ødeleggelse av den samme regnskogen. Økning i tilskudd til ulike klimavennlige tiltak fremstilles ofte i mediene som ensidig positivt, men i det store bildet kan det være snakk om kun dråper i det store havet. Et eksempel Leira viser til er Equinors oljevirksomhet, der midlene til den grønne delen av deres virksomhet utgjør noen små prosent. Forfatterens konklusjon er at norske bedrifter, også statlige, bidrar med mye penger til klimavennlig virksomhet i Brasil med den ene hånda, samtidig som store norske næringsaktører bidrar til blant annet økt hogst av regnskog for å produsere soya til norsk landbruk og lakseindustrien.
Verden på vippepunktet av Dag O. Hessen
Hessen er professor i biologi, og gir oss et rikt og faglig innblikk i hvordan naturen fungerer, også den menneskelige natur. Et dilemma han viser til, er spørsmålet om hvor tungt forskerne skal legge frem kunnskapen sin om klimaendringer og spådommer om fremtiden: hvis de går for hardt ut, blir det lett avfeid som dommedagsprofetier; hvis de ikke gir et tydelig bilde av tingenes tilstand, risikerer de at det ikke gjøres nok for å endre måten vi mennesker påvirker klimaet på. Menneskets moderne historie er sterkt preget av et ønske om stadig økonomisk vekst, og gjennom dette det som blir ansett som høyere levestandard og en forenkling av hverdagen. Men økt befolkning og økt forbruk går utover naturen. Hessen går dypere i hvilke konsekvenser dette kan ha, med hensyn til tapping av jordas naturressurser. Han peker også på artstap, og skriver mye om naturens eget bidrag; hvilke prosesser settes i gang når arter og natur forsvinner? Dette kan leses som et oppgjør med vekstsamfunnet vi lever i, og spørsmålet som står igjen er følgende: er vi ved et vippepunkt i menneskets historie nå?
