Hovedpersonen i denne boken er Hagar. Hun bor hos sin sønn og svigerdatter, hun er gammel, skrøpelig og på vei inn i seniliteten. Derfor vil sønnen og svigerdatteren ha henne inn på pleiehjem. Hagar kjemper i mot, hun vil ikke innse at det er nødvendig. Gjennom Hagars tilbakeblikk og minner om sitt liv får vi høre om hennes oppvekst og voksenliv i en liten by i Canada. Moren hennes døde da hun ble født, og hun vokser opp sammen med to brødre og en sta og ubøyelig far. Hagar har arvet sin fars stahet og gifter seg mot hans vilje, noe som ikke gir henne mye lykke. Hele livet må Hagar kjempe for å holde sitt hode hevet, og hun gjør mange gale valg. Hun virker følelseskald og lar ingen slippe inn på seg. Men helt på slutten prøver Hagar å slippe ut av panseret, og gi etter for andre menneskers omsorg.
Det var delte meninger om denne boken. Hovedpersonen er ikke lett å like. Hun er hard og trassig, og gjør etter vår mening mye galt mot sine nærmeste. Men ved å prøve å forstå henne, at hun er et produkt av sine livsvilkår, er det lettere å skjønne hvorfor hun er som hun er. Boken har et godt og drivende språk som er med på å underbygge handlingen i boken.
