Som bibliotekar er noe av jobben min å holde meg oppdatert på nyere litteratur. Jeg leser mye for å kunne ha et bredt utgangspunkt ved spørsmål om lesetips. Likevel er det enkelte forfatterskap som fester seg bedre enn andre, og Maggie O’Farrell er nettopp en av disse.
Denne nord-irske forfatteren har et så variert og beskrivende språk at det er en fryd å lese. Det er varierte temaer og tidsperioder i bøkene hennes, men det står gjerne en kvinne i sentrum som ofte er utenom det ordinære.
Noen av bøkene til O’Farrell er basert på virkelige personer, deriblant en italiensk adelskvinne og familien til William Shakespeare. Hun er veldig dyktig på å skildre en annen tidsperiode enn vår egen, både farger, lukter, smaker og bakgrunnslyd.
Bli med og dykk ned i hennes forfatterskap du og, og oppdag en ny favoritt-forfatter.
Portrett av en brud (2022):
Lucrezia de Medici fra Firenze er en ekte person som ble giftet bort til hertugen av Ferrara som trettenåring, og som døde som sekstenåring. Det gikk ondsinnede rykter om at hun hadde blitt forgiftet av sin ektemann, men offisiell dødsårsak er oppført som «flekkfeber». Maggie O’Farrell har gitt liv i denne ukjente adelskvinnen, og gitt henne evig liv. Boken starter når Lucrezia er liten jente, og alt hun ville var å besøke tigeren faren hennes holdt i kjelleren, hvor ingen av jentene fikk besøke. I boka er hun en livlig og prinsippfast karakter, og som leser heier man hele tiden på henne, selv om man kjenner til hennes endelikt. Hoffet i Firenze er så godt beskrevet at det føles som jeg har gått gjennom gangene i sollyset. De levende beskrivelsene er en gjenganger i O’Farrells forfatterskap.
Hamnet (2020):
Denne boken tar for seg familien til William Shakespeare, og da spesielt kona Anne Hathaway og sønnen Hamnet. Til dere som ikke kjenner familiehistorien til den store barden døde Hamnet som elleveåring. Han var tvilling med Judith, og de hadde en storesøster Susannah.
Dette er en veldig sterk fortelling sett fra flere av familiemedlemmene sitt synspunkt, og hva det gjør med en familie å miste et barn. O’Farrell nevner aldri Shakespeare ved navn, noe som er et grep som funker godt i denne fortellingen – han er ikke midtpunktet her; familien hans står i sentrum.
Hva skjedde med Esme Lennox? (2006):
Denne boken tar sted i kolonitidens India og i Edinburgh på 1930-tallet og vår tid. Esme Lennox er en egenrådig og intelligent jente som ikke klarer å tilpasse seg de sosiale reglene som forventes av henne. En dag blir hun som 16-åring visket ut av familiens historie.
60 år senere får Iris Flockharts en uventet telefon. Hun blir bedt om å hente grandtanten sin Esme fra asylet som skal legges ned. Iris har aldri hørt om tanten, men henter henne uansett. Etter hvert oppstår det en spesiell kontakt mellom de to. Langsomt nøstes historien om hva som skjedde med Esme Lennox.
Dette er den første boken jeg leste av O’Farrell, og den er vakker og spennende, og gjorde meg interessert i å følge denne forfatteren videre.
Jeg er, jeg er, jeg er : ett hjerteslag fra døden (2017):
Dette er 17 sterke historier om nær-døden-opplevelser, både for seg selv og for barna hennes. Maggie O’Farrell ble rammet av hjernebetennelse da hun var liten, og dette har preget mye av livet hennes. I tillegg har en av barna hennes hyperallergi, noe som har ført til farlige situasjoner. Historiene hopper frem og tilbake i tid, men de er satt opp i en gjennomtenkt rekkefølge. Bokens kapitler har titler etter kroppsdelen som kunne blitt/blir rammet for hver hendelse, noe som ga et spennende element til leseropplevelsen.
