Tidlig en lørdag morgen i 2003 observerer hovedpersonen et fly som ser ut som det er i ferd med å styrte over tettbebyggelsen i London. Det er dagen for en stor demonstrasjon mot å angripe Saddams Irak og terrortrusselen skaper stort engasjement.
Bokens hovedperson har ingen planer om å delta. Han planlegger en nesten vanlig lørdag med trening og samvær med familien, og gleder seg til at datteren skal komme tilbake etter lang tid i utlandet. Så hender det noe da han er på vei i bil til trening som river ham ut av tryggheten og trigger ubehagelige tanker om ham selv.
Det er en krevende bok fordi den dveler ved detaljer og ved at mye av historien dreier seg om frykten for situasjoner som ikke inntreffer. Dette fører til at vi i lesesirkelen hadde veldig ulike opplevelser av boka. Noen likte den ikke og syntes den var kjedelig, mens andre var begeistret for hvordan forfatteren får fram viktige problemstillinger nettopp gjennom detaljer og observasjoner. Dette ledet til en interessant diskusjon om skrivemåter, blant annet om hvorfor mange liker Knausgårds detaljrike bøker. Er det forfatterens evne til å beskrive situasjoner vi kan kjenne oss igjen i som griper tak i oss?
