Bokens hovedperson har bestemt seg for å overleve sin egen hund. I den første delen av boken er det ikke så mye mer vi får vite. Maria er en svensk kvinne i femti-åra som leier seg et temmelig trist og øde lite hus på den engelske landsbygda, går tur og legger kabal. Hun forteller om sin bakgrunn, sitt ekteskap, og først og fremst om hunden sin, Castor – den trofaste følgesvennen. Men jo lenger man kommer ut i boken, jo mer avsløres om hvem hun er, hvorfor hun befinner seg i England, og hvorfor hun ikke har planer om å leve stort lenger enn hunden sin. Det ville ødelegge leseropplevelsen å røpe noe av dette, så det skal jeg heller ikke.
Og for en leseropplevelse det er! De forskjellige anmeldersitatene på bokens forside virker uenige om dette er en krim eller ikke. Det er nok en krim, men den er mange andre ting også. Den er en nifs psykologisk thriller. Den er et kvinneportrett, og et portrett av et veldig spesifikt europeisk intelligentsia-miljø. Den er en liten kjærlighetserklæring til England, de varme pubene og den engelske gjestfriheten («Åja,» reflekterer Maria på et punkt i boken etter en spontan samtale. «Folk prater med hverandre her.»). Den er en usedvanlig vellykket moderne gotisk roman, full av tåkefulle heier, tragiske menneskeskjebner, dundrende regn og skjulte motivasjoner. Først og fremst er den en ordentlig, ordentlig god bok som er fryktelig vanskelig å legge fra seg – og perfekt for en guffen vinterkveld.
LÅN BOKEN FRA BÆRUM BIBLIOTEK!
Anbefalt av Elin
