Veldig mye av det vi leser i Norge er skrevet av vestlige forfattere. Her får du en lese-utfordring: les en ikke-vestlig forfatter! Et lands litteratur kan gi deg et spennende innblikk i dets kultur. Jeg har plukket ut en del bøker, både eldre og nyere, romaner og novellesamlinger, skrevet av ikke-vestlige forfattere. Håper du får lyst til å lese én eller flere av dem.

Ta vare på mamma av Kyung-Sook Shin

«Ta vare på mamma» er et unikt portrett av den koreanske kulturen, og en utforskning av universelle temaer: Hva vil det si å være mor? Hvilke bånd binder oss sammen som familie? Og hvordan blir vi usynlige for dem som står oss aller nærmest? «Ta vare på mamma» er en roman om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie. Med over 1,5 millioner solgte eksemplarer på to år er boka den mestselgende koreanske romanen noensinne. Mars 2012 vant hun Asias mest prestisjetunge pris: the Man Asian Literary Prize romanen, og hun mottok den som første kvinne noensinne.

Levende og dødeLevende og døde av Han Kang

Gwangju, Sør-Korea, 1980. I etterdønningene av et studentopprør som ble slått brutalt ned, leter 14-årige Dong-ho etter vennen sin blant alle de drepte. Når han finner ham, vil han da være levende eller død? Hva skjer med sjelen til den kroppen som slutter å leve, og med den som overlever? «Levende og døde» er et sterkt og vakkert portrett av en ung gutt som dras inn i hendelser større enn ham selv, av menneskene rundt ham, og av et land som fortsatt preges av sårene fra fortiden. Samtidig er det en universell bok om menneskelig utholdenhet og mot, en tidløs og moderne roman og et stilistisk mesterstykke som bekrefter Han Kangs posisjon som en av vår tids viktigste forfattere. Han Kang (f. 1970) er født i Gwangju i Sør-Korea, men flyttet til Seoul da hun var ti år. Fire måneder senere inntraff den massakren i hjembyen som Levende og døde handler om. Han debuterte som forfatter i 1993, og underviser for tiden i skrivekunst ved Seoul Institute of the Arts. I april 2016 ble hun tildelt den internasjonale Man Booker-prisen for romanen Vegetarianeren, som kommer på norsk i 2018 (fra forlagets omtale).

 

 

Etter skjelvetEtter skjelvet av Haruki Murakami

Haruki Murakami (f. 1949) er fra Japan, og har skrevet en rekke romaner og novellesamlinger. «Murakamis litterære stil kan beskrives som humoristisk og surrealistisk.[8] Forfatteren er ikke redd for å ta i bruk overnaturlige fenomener for å få frem poeng, noe som ofte tar hans historier i meget uventede retninger. Hovedpersonene er ofte fremmedgjorte og ensomme samtidig som de lengter etter kjærlighet» (Wikipedia). «Norwegian Wood» og «Kafka på stranden» er kanskje de mest kjente romanene hans. «Etter skjelvet» er en novellesamling med seks historier. Økonomien blomstrer og folk har mer penger enn de klarer å bruke. Så rammer jordskjelvet. For personene i denne novellesamlingen er jordskjelvet i Kobe et ekko fra en fortid de har lagt bak seg.

 

 

 

Guden for små tingGuden for små ting av Arundhati Roy

«Guden for små ting» er en storslagen familie- og kjærlighetshistorie med det indiske kaste- og klassesamfunnet som klangbunn. Romanen ble en umiddelbar suksess da den utkom i 1997. Den ble tildelt den prestisjetunge Bookerprisen, er oversatt til over 40 språk, og er kåret til en av 1990-årenes ti viktigste bøker. Arundhati Roy (f. 1959) er indisk forfatter og aktivist. I 1997 fikk hun den prestisjetunge Bookerprisen for debutromanen «Guden for små ting». Den ble senere kåret til en av 1990-årenes ti viktigste bøker, og er utgitt på over 40 språk. «Ministeriet for den høyeste lykke» kom i 2017, og er under utgivelse i over 30 land. (forlagets omtale).

 

 

 

Korstogene sett fra arabernes sideKorstogene sett fra arabernes side av Amin Maalouf

Dette er historien om korstogene sett fra «den andre siden», dvs. fra arabernes. Bokens innhold er basert på vitnesbyrd og nedtegnelser fra samtidige arabiske historikere og kronikører. De vestlige invasjonene starter i år 1006. By etter by faller raskt. Araberne er splittet og har dårlig kampevne og det går 30 år før invasjonsstyrkene får nevneverdig motstand. Gradvis samles den islamske verden, med helteskikkelser som Zengi og Saladin i spissen. Men det går over 200 år før okkupasjonen er over. Amin Maalouf er er født i Libanon i 1949, men har bodd i Frankrike siden 1976. Maalouf har gitt ut både romaner, essays og sakprosa. Alle hans åtte romaner er oversatt til norsk: Leo AfrikanerenSamarkandLysets hagerTanios-klippenFørste århundre etter BeatriceHavnene i LevantenBaldassares rundreise og Opphav. På norsk foreligger også Korstogene sett fra arabernes side, samt essayet Identitet som dreper. Amin Maaloufs bøker er oversatt til rundt 40 språk (fra forlagets omtale).

 

 

 

Mønsteret raknerMønsteret rakner av Chinua Achebe

Chinua Achebe fra Nigeria skapte den moderne afrikanske romanen med Mønsteret rakner (Things Fall Apart). Boken er Afrikas mest leste roman, og skildrer hvordan kulturmønstrene i en afrikansk landsby på slutten av 1800-tallet «faller fra hverandre» i møtet med den britiske kolonimakten. Boken gir er en gripende psykologisk skildring av helten Okonkwo; en aktet innbygger i landsbyen og hans kamp mot den ubønnhørlige forandringen som finner sted. Achebe ønsker å gi leserne innsikt i de afrikanske samfunnenes bakgrunn og kultur før kolonialismen endret Afrika totalt. Mønsteret rakner er romanen som viser at de afrikanske folkene var alt annet enn kulturløse før europeerne kom. Men det er også en tragisk og gripende beretning om en stolt, men maktesløs mann som er vitne til sin egen kulturs forvandling – og sin egen undergang (fra forlagets omtale).

 

 

Den sultne veien Den sultne veien av Ben Okri

Ben Okri (født i Minna, Nigeria) er en nigeriansk forfatter bosatt i London. I barndommen bodde han sammen med familien sin i London, før de returnerte til Nigeria i 1968. I 1977 flyttet han tilbake til England for å studere ved University of Essex. I 1991 fikk han den høythengende Bookerprisen for sin mest kjente roman, Den sultne veien (The Famished Road). Hans opplevelser fra den nigerianske borgerkrigen sies å være inspirasjonen til mange av verkene hans. «Den sultne veien» handler om Azaro, en gutt som lever i slummen utenfor en by i Nigeria. Azaro er et åndebarn, en abiku. I følge gammel folketro har ikke åndebarn brutt forbindelsen med åndeverdenen slik de fleste barn gjør ved fødselen. De husker lykkefølelsen fra åndeverdenen og vil alltid vende tilbake dit. Men Azaro er trøtt av å bli født og gjenfødt, og bestemmer seg for å bli for å erfare hvordan livet i den virkelige verden er. Boken lar oss følge Azaros ferd gjennom barndommen, der han møter mennesker og ånder på sin ferd. For oss lesere kan det være vanskelig å skille mellom hvem som er mennesker og hvem som er ånder. Boken viser også hvordan foreldrene strever for å holde liv i seg selv og gutten, og hvordan  kjærligheten de har til hverandre gjør at de holder ut sitt strevsomme liv.

 

Barndom Barndom av J. M. Coetzee

Sør-Afrika har gitt bakgrunnen til alle Coetzees romaner. Her går han tett innpå sin egen oppvekst i en filleby i apartheid-land, et stykke inn i landet fra Cape Town. Mor, far og to brødre bor i et nytt og meget alminnelig hus, der støvet fyker i de tørre månedene. Han (hovedpersonen omtales bare som han) er en skarp observatør, men en dårlig fortolker av det han ser. Foreldrenes fordommer, som er de hvite menneskenes allment utbredde fordommer, blir hans egne: negere, farge de, fattige og spesielt fattige boere, er ikke stort verdt. En gutt med gresk navn kan ikke vente å få gode karakterer. I hans egen familie snakker man engelsk. Men hvorfor det, når slektningene snakker afrikaans? Faren hans er advokat uten praksis. Hans kjærlige mor får ikke lov til å sykle. Guttens vare, våkne øyne suger inn inntrykkene og gjemmer dem i sitt hjerte. Men når spørsmålene forlanger svar, er familiens nedtur i gang for alvor. J.M. Coetzee er født i Sør-Afrika i 1940. Han har i unge år bodd og studert i både England og USA. Siden 2002 har han vært bosatt i Australia, og har også australsk statsborgerskap. Coetzee har blitt tildelt flere høythengende priser, blant annet Booker-prisen (to ganger!) og i Nobelprisen i litteratur som han mottok i 2003 (fra forlagets omtale).

 

 

Judas av Amos Oz

Vi befinner oss i Jerusalem i 1959. Av økonomiske grunner må den unge bibelforskeren Shmuel Ash fortvilet forlate universitetet og ta seg jobb som samtalepartner hos en eldre, intellektuell herre ved navn Gershom Wald. I hans tilbaketrukne hus bor også den mystiske Atalia Abarbanel, en kvinne i førtiårene som Shmuel raskt nærer en attraksjon mot. Hans fascinasjon for Judas, «kristendommens egentlige far», blir et tilbakevendende tema mellom de tre, og romanen utvikler seg snart til en allegori over staten Israel og den bibelske fortellingen den henter sin tittel fra. Amos Oz ble født i Jerusalem i 1939. I 1954 flyttet han i kibbutz der han ble boende i 25 år, bare avbrutt av militærtjeneste og universitetsstudier i litteratur og filosofi. Amos Oz var soldat for Israel i 1967 og 1973. I 1977 bidro han til Fred-Nå-bevegelsen, og han har senere vært aktiv i den israelske fredsbevegelsen som søker forståelse med araberne. Amos Oz debuterte som forfatter i 1963, og har skrevet 20 bøker, hvorav 12 romaner. Han er utgitt i mer enn 30 land. (fra forlagets omtale).

 

 

Rød AsaleaRød Asalea av Anche Min

Shanghai, 1974. 17 år gammel blir Anchee utkommandert til en arbeidsleir. Det blir tre år med blodslit, ydmykelser og ensomhet. Så blir hun venninne med Yan, og de to forener kropp og sjel med hverandre. Deres veier skilles da Anchee blir plukket ut til å konkurrere om hovedrollen i filmen Rød Asalea, som skildrer livshistorien til Maos hustru, Jiang Ching. Romanen handler om kampen for å finne seg en plass som individ i kollekttivet, og er delvis basert på forfatterens eget liv. Anchee Min er født 1957 i Shanghai. Min er maler, fotograf og forfatter, og bor i San Francisco i California og i Shanghai. Mins memoarer «Rød Asalea» og hennes senere romaner er enten til en viss grad selvbiografiske eller finner sted i en bestemt periode i Kinas historie. Hun legger vekt på sterke kvinneskikkelser, som Jiang Qing  som var gift med Mao og enkekeiserinne Cixi. Anchee Min ble sendt til arbeidsleir da hun var 17 år der hun ble oppdaget av talentspeidere. Hun arbeidet som skuespiller ved Shanghais filmstudio og dro med hjelp fra skuepillerinnen Joan Chen dra til i USA i 1984 (Wikipedia).

 

DrageløperenDrageløperen av Khaled Hosseini

Året er 1975, og tolv år gamle Amir fra Kabul ønsker å vinne den årlige drageturneringen og dermed sin fars anerkjennelse. Amirs venn Hassan lover å hjelpe til. Hassan er tjenerens sønn, og tilhører en mindre ansett folkegruppe. Amir misunner likevel hans naturlige mot, og ikke minst hans plass i farens hjerte. På turneringsdagen skjer det noe katastrofalt som gjør at guttene mister kontakten med hverandre. Etter den sovjetiske invasjonen flykter Amir og faren til USA, og først etter mange år vender Amir tilbake til Afghanistan. Kanskje dette er hans sjanse til å gjøre opp for seg (fra forlagets omtale). Khaled Hosseini ble født i 1965 i Kabul, Afghanistan), og er en afghansk-amerikansk forfatter og lege. Hans første roman, Drageløperen, ble skrevet i 2003 og ble en bestselger. Hans andre, Tusen strålende soler, ble utgitt i 2007. Khaleds far jobbet i det afghanske utenriksdepartement og hans mor var lærer i Kabul. I 1970 flyttet familien til Teheran i Iran, der faren jobbet i den afghanske ambassaden. I 1976 fikk Khaled Hosseinis far jobb i Paris. Etter den sovjetiske invasjonen kunne de ikke vende tilbake til hjemlandet sitt. De fikk oppholdstillatelse i USA (Wikipedia).

 

 

 

Translate »