Av og til trenger vi bare en bok som kan leses på en kveld. Eller på toget, trikken, bussen eller t-banen til og fra ulike gjøremål i en hektisk hverdag. Noen bøker går raskt å lese, men kan likevel bli med deg i lang tid etterpå.
På dagens litterære meny står noen korte og tynne, sære og smale bøker, der hovedpersonene har det til felles at de ikke har et helt avklart forhold til hvem de er, eller hvem de ønsker å være. Samtidig utfordres tidvis realismens grenser. Spenningen og usikkerheten består i endringer karakterene sliter med å forstå, slik det kan være for mange av oss; fortiden er en mal det ikke alltid er mulig å leve etter.
Per Schreiner – Beistet (87 sider)
På vei hjem fra en joggetur i skogen kjører Knut på noe. Han går ut av bilen, og ender med å bli bitt av dette «noe». I tiden som følger endrer mange av hans fysiske trekk seg gradvis. Knut drar likevel ikke til legen med det første, og omgivelsene ser ikke ut til å reagere nevneverdig på endringene.
Det er lett å kjenne seg igjen i tanken om at noe går over av seg selv, men denne historien hinter til et generelt fravær av tilstedeværelse, både i eget og andres liv. Er vi unnværlige, selv for våre nærmeste? Hvor mye bryr vi oss egentlig om hverandre? Vi følger forvandlingen til Knut gjennom parallelle endringer både i ekteskapet og nabolaget. Schreiner skriver fortettet og konkret, med tydelige sceneskifter. Han fletter inn tidsaktuelle temaer, der han på subtilt vis gir oss ulike nyanser og blikk på temaene.
Per Schreiner er dramatiker og forfatter, og har blant annet vunnet Amandaprisen for beste filmmanus for Den brysomme mannen.
Ingvild Lothe – Havfruehjerte (111 sider)
En poetisk skildring av ei navnløs jente, som elsker høyt og hater sterkt. Hun møter kjærligheten med vidåpne armer og et hjerte og en kropp som dras lett mot andre hjerter og kropper. En rask og intens kjærlighet, som forsvinner i vold og sorg. Hun har et ambivalent forhold til sterke følelser og nærhet; noe hun både ønsker seg og samtidig støter vekk.
Dette er en lyrisk roman, som tar for seg angstfylte relasjoner mellom mennesker, men også mellom menneske og natur, samt hvor vanskelig det kan være å leve med et anstrengt forhold til seg selv og egne behov. Havfruehjerte er Lothes første roman. Hun har tidligere gitt ut diktsamlingen Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt, som fikk mye oppmerksomhet da den kom i 2016.
Vidar Sundstøl – Hullet han krøp ut av (100 sider)
En forfatter som ikke skriver lenger, med et barn som har noen ubestemmelige ekstra utfordringer med tilværelsen, og et samliv som er i ferd med å briste. Ensomhet og lengsel er gjennomgående størrelser, skildret med en sårhet som gjør det vanskelig ikke å få sympati med hovedpersonen.
Han sier ikke mye, men de få ordene gir ekstra tyngde til det som ikke blir sagt. Han snakker med seg selv, og forklarer det med at alle forfattere gjør det, men egentlig er han i ferd med å miste seg selv og den han har vært; både alene og sammen med den navnløse partneren, som konsekvent omtales kun som «kvinnen». De går i parterapi, men det kan synes som om viljen til en felles løsning ikke lenger er til stede.
Boken er fragmentarisk bygget opp, uten en tydelig sammenhengende linje, noe som er godt tilpasset den uorden vi finner i livet til hovedpersonen. Sundstøl er nok for mange mest kjent som krimforfatter, men viser her at han mestrer også kortformatet.
Bestill bøkene fra Bærum bibliotek
