Etter at nitriste 2016 ebbet ut med uvanlig mange dødsfall blant rockens og popens gamle helter, er det hyggelig å kunne møte det nye året med et virkelig bra, flunkende nytt album fra en gruppe som «bare» har holdt det gående en ti års tid, og som fortsatt må kunne karakteriseres som unge og lovende på pop-himmelen. Det er The XX som sllapp sitt tredje album, «I See You» nå i januar. Deres to foregående album inneholder minimalistisk, elektronisk musikk, forsiktig krydret med gitarspill sterkt influert av The Cure. Også dette tredje albumet passer inn i sjangeren «drømmepop», musikk som passer utmerket for eksempel midt på natten inspirert av Cocteau Twins og Joy Division/New Order utover nevnte The Cure.
» I See You» tar oppskriften et hakk videre og krydrer det minimalistiske uttrykket med blant annet en trompet-intro på platens første spor og diverse club-elementer som sampling av Hall & Oates «I Cant Go For That» i det som utpeker seg som platens suverent beste spor, «On Hold», som også er første single fra albumet. Denne låten er et stykke klassisk, grandios popmesterstykke som vokser på lytteren for hver snurr. Utvilsomt The XXs beste låt til nå. De nye elementene i musikken tilfører låtene elementer av farge der det tidligere var sort/hvitt. Utmerker seg gjør også andresingelen «Say Something Loving» som også vitner om stor låtskriverkunst og klassisk poplåt-snekkeri av godt, gammelt merke. Flere spor på albumet er like oppunder de to nevnte og utgjør tilsammen meget sterkt album preget av progresjon fra The XX. Vokalprestasjonene til den mannlige og den kvinnelige vokalisten er også meget sterke og formidler troverdig tekstene som, ikke særlig overraskende, omhandler mellommenneskelige relasjoner.
Alt i alt en knallsterk elektronika pop-plate av det litt lavmælte slaget, som garantert kommer til å finne veien til min liste over favoritt-album fra 2017.
Staale Venstad
