The Monkees
Hvem hadde trodd at en av årets største musikalske overraskelser skulle komme fra gode gamle Monkees!?
Det har ikke alltid vært like lett å være The Monkees, bandet som ble satt sammen av NBC for å bli de neste Beatles. TV-serien «The Monkees» ble kjempepopulær og bandet hadde flere store hits mellom 1965-1967, som «I’m a believer» og «Last train to Clarksville». I 1967 solgte The Monkees flere album enn Beatles og Rolling stones til sammen! Det noe konstruerte bakteppet til bandet førte imidlertid til at de innenfor elitistiske rockemiljøer ble avfeiet som et kommersielt boyband, verdens første boyband, faktisk.
Good times!
Nå i 2016 er Micky Dolenz, Michael Nesmith og Peter Tork tilbake med sitt første studioalbum på 20 år. Det siste medlemmet av The Monkees, engelske Davy Jones, døde av et hjerteinfarkt i 2012 og bidrar derfor kun med tidligere innspilt materiale på «Good times!». Davy Jones var et av de viktigste kreative medlemmene i The Monkees, så gutta har måttet hente inn ekstern hjelp og det har de i aller høyeste grad lykkes med. Det er nemlig et stjernelag av låtskrivere de har fått med på «Good times!». Rivers Cuomo (Weezer), Noel Gallagher, Paul Weller, Andy Partridge (XTC) og Neil Diamond er bare noen av bidragsyterne på albumet.
Tittelkuttet «Good times» åpner albumet og tar oss umiddelbart tilbake til 1960-tallet, med heftig vokalprestasjoner fra både Micky Dolenz og låtskriver Harry Nilsson. Produksjonen er akkurat passe røff og skranglete og kler dette r’n’b kuttet som hånd i hanske.
«You bring the summer» er en skikkelig gladlåt som gjør akkurat som tittelen sier og bringer solskinn og sommer, en fin låt å varme seg på en regntung oktoberdag. Det første som slår meg med «Good times!» er hvor vitale og ungdommelige The Monkees låter i 2016, stemmen til Micky Dolenz kunne like gjerne ha vært spilt inn i 1967.
Weezers Rivers Cuomos bidrag «She makes me laugh» er en nydelig kjærlighetserklæring til en jente med god humoristisk sans. Den enkle og naive teksten sukres ytterligere med The Birds-gitarer og vakre vokalharmonier. En sjarmerende enkel og søt låt med en meget sterk melodi som fester seg og får deg til å synge med etter første refreng.
«Birth of an accidental hipster» er The Monkees på sitt mest psykedeliske og låten som kanskje skiller seg mest ut på «Good times!». Man kan tydelig høre låtskriver og Beatles-nerd Noel Gallaghers signaturer, men Monkees varme vestkystsound løfter låta i mine ører og resultatet er både egenartet og tøft. Michael Nesmith og Micky Dolenz formidlingsevne og vokalprestasjoner er noe av det beste med denne progressive perlen.
Det er tett mellom godbitene på «Good times!» og i en tid hvor det tradisjonelle albumformatet ikke lenger prioriteres av artister og bransje, er det deilig med et klassisk album uten fyllmateriale, men proppfullt av spilleglede. Jeg hadde virkelig ikke trodd at jeg skulle bli så glad i et The Monkees album fra 2016, men jeg må innrømme det: I’m a believer!
