Portrett av en kvinne i flammer
Nylig leste jeg et sted at Jane Austen skjønte at ingenting er mer sexy enn å stå et stykke fra noen, få øyekontakt et kort øyeblikk og så gå hjem hver til seg. Filmen Portrett av en kvinne i flammer er ikke basert på noe Austen har skrevet, men den er fortsatt et glimrende eksempel på akkurat denne spenningen.
Retten til å velge selv
Vi er helt sør i Storbritannia på slutten av 1700-tallet. Den unge franske maleren Marianne reiser over Den engelske kanal for å male et portrett av en annen ung kvinne som snart skal giftes bort. Portrettet skal sendes til den framtidige ektemannens hjem, og først når det er på plass kan ekteskapet bli realisert.
Noe av det første Marianne får høre når hun ankommer Héloïses familiehjem er at de allerede har slitt ut en annen maler fordi Héloïse nekter å posere for portrettet. Marianne må derfor late som om hun er kommet for å holde Héloïse med selskap, mens hun i hemmelighet observerer henne nøye.
Ikke bare en kjærlighetshistorie
Portrett av en kvinne i flammer er en nydelig kjærlighetshistorie. Men det er like mye en historie om samhold og vennskap. Relasjonen mellom Marianne og Héloïse, og mellom dem og tjenestepiken i huset, føles ekte. Filmen tar opp store temaer på en naturlig og fin måte, blant dem frihet til å velge partner selv og frihet til å bestemme over egen kropp.
Historien, omgivelsene, lydsporet og skuespillerne samarbeider om å gjøre denne filmen til en fulltreffer. Det sør-britiske landskapet med sine bratte klipper og bølger som knuser inn mot land gjenspeiler stormen som raser inni hovedpersonene. Regissør Céline Sciamma er samtidig ikke redd for stillhet. Utover en spontan korsang, litt pianospilling og en konsertscene er det ingen musikk. Sciamma stoler på at skuespillerne og historien snakker for seg selv, og det gjør de uten tvil.
Bestill filmen fra Bærum bibliotek
