«De er overalt, de gamle menneskene. Gamlinger med hodene fulle av historie, avsluttede hendelser og forgangne episoder som spilles om og om igjen. Jeg er også en av dem. Jeg skal snart dø.» Dette er hovedpersonens tanker om å bli gammel.
Paula vokser opp på 1930-tallet på en liten øy på sørlandskysten sammen med moren og tre yngre søstre. Rett før krigen dør hennes far i en arbeidsulykke i Amerika. En hendelse som gjør moren til en bitter, og jeg vil si nesten ond kvinne. I 1942, med krigen som bakteppe, forelsker den 18-årige vakre Paula seg i David. Han er en 19 år gammel jødisk flyktning og sommergjest på øya. De to unge møtes i all hemmelighet om natten i «den engelske hagen». Det oppstår en dyp og inderlig kjærlighet mellom dem, en kjærlighet som varer livet ut. En svært tragisk hendelse endrer Paulas’ liv for alltid. Hennes yngste søster drukner på tragisk vis. Moren gir Paula skylden for ulykken og tvangssender henne til en nazivennlig arkitektonkel i Oslo. Etter det ser Paula aldri hjemstedet eller David igjen. All kontakt med mor og søstre blir brutt.
Paula er rundt 80 år da hun dør. Hun arbeider nesten til det siste i sitt eget arkitektfirma i Oslo. Hun har hatt et spennende, men ensomt liv. Takket være grandniesen Anna, som får kontakt med sin grandtante før hun dør, begynner Paula å fortelle. Gjennom dagboksnotater, brev og minner blir hennes vakre og vemodige historie sakte men sikkert rullet opp for leseren. Man blir overveldet av hvordan krigens hendelser, menneskelig unnfallenhet og tilfeldigheter har formet Paulas’ livsløp.
Kristensen er en glimrende historieforteller. Hennes fortellerstil er direkte og usentimental med et vakkert og tilgjengelig språk. Hun viser en sterk innsikt i historie og menneskesinn. En av de beste bøkene jeg har lest på lenge.
Bestill boken fra Bærum bibliotek
Anbefalt av Susanna
