«Jeg er ikke polakken din» av Ewa Sapiezynska

I dag utgjør polske arbeids­migranter den største innvandrer­gruppen i Norge. De fleste kom i begynnelsen av det 21. århundre og det var i 2001 Ewa Sapiezynska selv, hodestups forelsket i en norsk filosofi student – Are, kom til Norge for første gang.  Grensevakten ringte da Ares mor for å høre med henne om hun kom til å betale for maten til Ewa. Heldigvis så svarer hun ja, selv om hun aldri har møtt Ewa. I dag har Ewa Sapiezynska doktorgrad i sosiologi og en mastergrad i spansk og Latin-Amerika-studier. Hun har en god jobb, mange venner og familie i Norge. Likevel er det noe som vekker hennes undring og  bekymring. I «Jeg er ikke polakken din» forteller Ewa Sapiezynska hvordan det er for henne å være polsk i Norge. Det er ikke alltid hun føler seg direkte diskriminert, men hvert fall satt i bås.

«- Hvor er du fra? – hører hun straks hun åpner munnen (…)
– Fra Polen
Svaret mottas gjerne med synlig skuffelse:
– Å ja…
Eller til og med:
– Men du er jo pen!»

Og der stopper ofte samtalen som kunne utviklet seg til en prat om om historien, musikken og nobelprisen i litteratur som i 2018  gikk til Olga Tokarczuk. I stedet ble Ewa Sapiezynska møtt med pinlig stillhet eller en kommentar om polakker som billig arbeidskraft.

I tillegg til å fortelle sin egen historie, snakker forfatteren med en rekke personer med ulik bakgrunn.  Hun intervjuer polakker som arbeider og bor i Norge. Dette gir oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. Hele poenget med boken til Ewa Sapiezynska er å vise at Polen som hver nasjon består av mange ulike individer og  som kanskje ikke er så forskjellige fra nordmenn.

Det  jeg likte spesielt godt med denne boken er hvordan Ewa Sapiezynska  skriver om kjærligheten sin til Norge. Hun setter stor pris på de byggeklossene det moderne Norge hviler på: likeverd, arbeidsrettigheter, velferdsstaten og mangfoldet.  Disse  verdiene er enkelt oppsummert i et intervju forfatteren gjennomførte med sønnen sin.  I intervjuet   «Norge sett av en niåring» som ble publisert i  polsk presse, forteller sønnen til Ewa Sapiezynska hvorfor han trives på norsk skole. Han forteller om religionsundervisningen, hvor han lærer om ulike skikker og tradisjoner. Lukas forteller også om regnbueflagget på masta i skolegården- «Vi feirer at vi er forskjellige, men vi er alle…like mye verdt».

Boken er også tilgjengelig som e-bok og e-lydbok.