Jeg elsker Kari

Alle elsker Kari av Erik Eikehaug

Kari er en artig skrue. Hun er sufflør på Nationaltheateret, har en utkastelsesdato i leiligheten hun bor i hengende over seg, og er akkurat blitt dumpet.

Boken starter med at kjæresten hennes slår opp med henne før han drar til Nord-Norge for et kunstneropphold. Hun hadde trodd at hun kunne bo i leiligheten hans i et avstandsforhold, for oppholdet hans varer bare noen måneder. Men nei. Han mener at kunstner trumfer, og kan ikke la seg distrahere av Kari. Som han selv sier, helt seriøs: «Du er elskeren min, men litteraturen er kona mi. Og jeg er ikke typen som er utro»

Erik Eikehaug har mange morsomme passasjer i denne boken. Kari sier og tenker mye rart, mye morsomt rart, og hun snakker gjerne rett fra levra. Dette gjør at hun gjerne kan være midtpunktet på en fest, og alle elsker Kari.

Men Kari har det egentlig ikke så veldig lett. Hun har snart ikke tak over hodet, og grunnen til dette er noe hun gjerne skyver litt fra seg. Kari vil helst ikke konfrontere egne problemer, det er så kjedelig. Hvis hun hjelper andre med deres problemer, kan hun late som om hennes ikke finnes.

Som sufflør på teatret får hun i oppdrag å gjøre avdankede skuespilleren Sjur klar til å steppe inn i teaterstykket om Tor Ulven etter en trikkeulykke. Hun går inn i oppgaven med hud og hår, heller enn å jakte på leilighet, eller rydde ut av det gamle soverommet.

For som det står på baksiden av boken: Det er den samme gamle historien: Kari involverer seg i andres liv for å slippe å ta tak i sitt eget. Hun har det kanskje ikke bra, men hun har det gøy. Og for Kari trumfer det alt.

Hun har det gøy med Sjur, og hun har det gøy med eksens romkamerat, Fartein. Han sliter med skrivesperre og ensomhet, så da er det klart Kari må hjelpe han litt på vei også, fremfor å blant annet besøke mormoren på sitt siste.

Det er mye sorg og tristesse under overflaten i denne boken, men Kari glatter over det meste. Hun nekter å ta tak i eget liv, det er så mye morsommere å stenge det vanskelige ute.

Det er en morsom og varm bok, og det var vanskelig å legge den fra seg. Kari er en engasjerende karakter, selv om noen kanskje irriterer seg over ubesluttsomheten hennes. Da hjelper det med bollesveis og fancy kåper som har fått egne navn.