64 av Hideo Yokoyama
For 14 år siden ble en syv år gammel jente kidnappet i Tokyo. I politiet går saken under navnet Seks fire. Til tross for at politietterforskere og foreldre til jenta gjorde alt de kunne, unnslapp kidnapper med løsepenger. Liket av jenta ble funnet like etter.
Romanens hovedperson er Yoshinobu Mikami. Han er en etterforsker som etter 20 år i etaten er blitt overført til politiets pressekontor som informasjonssjef. Ved en tilfeldighet oppdager han et nytt spor i 64 saken. Skal han klare å løse denne saken som har heng over det japanske politiet siden 1989?
Samtidig opplever Mikami og kona Minako sitt eget private mareritt. Deres 16 år gammel datter har rømt hjemmefra. Dette skjedde for tre måneder siden. Minako har sluttet å forlate huset og venter hjemme i tilfelle datteren bestemme seg for å ringe hjem. Etter hvert får vi også vite grunnen til at datteren forlot foreldrene. I et samfunn hvor man setter stor pris på den ytre skjønnheten og i en alder hvor man fokuserer veldig mye på utseende, har denne 16 år gammel jenta fått dårlig selvbildet. Med den usedvanlig vakre moren sin i huset har hun oppdaget at hun ligner på faren sin.
Boken handler hovedsakelig om en intern maktkamp ved politistasjon i en by som i boken ble kalt for prefektur D. Syv hundre sider virker ganske mye når man leser om intriger, hemmeligheter og spekulasjoner. Likevel synes jeg at boken var spennende. Gjennom alle disse konfliktene gir forfatteren et levende bilde av det moderne Japan. For en norsk leser kan disse beskrivelsene fortone seg fremmed og eksotisk, gjennom ritualer, omgangsformer og sosiale regler.
