Fortelleren i denne boken er Fredrik, en pensjonert kirurg som bor alene på en øde øy i den svenske skjærgården med bare en hund og en katt som selskap. Postbudet som kommer innom øya to-tre ganger i uken slipper aldri innenfor døra. Dette frivillige eksilet har Fredrik gått inn i fordi han for tolv år siden kom i skade for å amputere feil arm på en ung kvinnelig svømmer. En dag han er ute for å ta seg sitt daglige bad i en råk han har laget i isen, oppdager han en kvinne med rullator stå ute på isen. Denne kvinnen er Harriet, kvinnen som er den eneste han noen gang har elsket, men som han flyktet fra da han var ung. Harriet er dødssyk, og er kommet for å konfronterte ham med sviket og for å kreve at han innfrir løftet om å ta henne med til et tjern han en gang fortalte om. I dette tjernet badet faren og Fredrik da han var 12 år. Han har en gang lovet henne å ta henne med dit. Fredrik holder løftet sitt og starter en kjøretur gjennom et iskaldt Sverige sammen med Harriet. Dermed starter også Fredriks selvransakelse og et oppgjør med svikene, resignasjonen og ensomheten, og håpet får en plass i hans liv.
Dette er en bok om kjærligheten, livet og døden. Det var unison enighet i lesesirkelen om at det var en kjempefin bok. Alle likte den og kunne tenke seg å lese flere bøker av forfatteren, som de fleste kun kjente som krimforfatter.