The one memory of Flora Banks av Emily Barr
Flora, be brave.
17 år gamle Flora Banks må stadig minne seg selv på akkurat det. At hun er 17 år, at hun heter Flora og bor i byen Penzance i Cornwall. Hun skriver det ned, alt hun må huske; på hendene sine, i boken sin, på små lapper. Hver dag slår hun opp i boken sin og finner beskjeden fra moren: «Du heter Flora Banks, du er 17 år gammel nå, da du var ti år fikk du en sykdom som gjør at du glemmer ting.»
Flora glemmer mye, men én ting husker hun: Følelsen da Drake kysset henne på avskjedsfesten sin, før han reiste til en forskningsstasjon på Svalbard. Hun husker leppene hans mot sine, at de var på stranden, at de kysset. Dette minnet blir hos Flora de neste dagene, mens foreldrene pakker, forteller henne (igjen) at de må reise bort en periode og at Flora skal være igjen i huset med bestevenninnen sin, Paige.
Men ting går ikke etter planen, og Flora befinner seg etterhvert på et fly til Svalbard, på søken etter Drake. Underveis finner hun sine egne måter å orientere seg i en verden som er like ny og forvirrende hver morgen, med støtte av notatboken sin og de tre ordene som står skrevet på håndbaken: Flora, be brave.
Dette er en fascinerende fortelling, om vennskap og mot, med en jeg-person som ikke akkurat kan kalles pålitelig. Vi som leser må bare henge med som best vi kan, mens historien tar det en krumspringet etter det andre, fram til en slutt som overrasker.
Jeg anbefaler den til deg som vil ha en spennende og annerledes ungdomsbok på engelsk; du finner den her.
