Denne boka har en vakker tittel og et vakkert omslag, men innholdet er veldig lite vakkert. Dette har ingenting å gjøre med et toscansk glansbilde-Italia, men ligner mer på Ettore Scolas burleske, sorte komedie Tarvelige, heslige og vemmelige fra 1976 – et Italia som ikke viser seg frem like ofte for omverdenen, men som er like sant. De som har lest Ammanitis mest kjente bok, Jeg er ikke redd, vil kjenne igjen den bokens råskap og brutalitet i Hvis Gud vil, ikke minst i hvordan forfatteren behandler sine barnekarakterer. Men den har også en humor og et driv som gjør den vanskelig å legge fra seg!
Handlingen foregår i en velstående italiensk forstad, men hovedpersonene er fattige. Vi blir kjent med Rino Zena, en aggressiv og voldelig nazist, som er under stadig trussel av å miste sønnen Cristiano til barnevernet. Cristiano er tretten år gammel, og selv om han viser sympatiske trekk er han preget av oppveksten og et ønske om å gjøre sin far til lags. De har få venner, faktisk bare to – Danilo som ble alkoholiker etter å ha mistet sin lille datter i en ulykke, og Corrado, en enkel type som alle bare kaller Quattro Formaggi da ostepizza er det eneste han spiser. Danilo får for seg at firkløveret bør rane en minibank for å komme seg ut av det økonomiske uføret sitt, men dette setter i gang en kjede hendelser han aldri kunne ha forestilt seg.
Boka er delt i to, frem til ransnatten er den en beksvart, galgenhumoristisk komedie man ofte ler høyt av, men så snur det hele og blir til en avsindig spennende thriller hvor alle viser sine sanne farger. En vond, men drivende god bok.
LÅN BOKEN FRA BÆRUM BIBLIOTEK!
