Handlingen i boken foregår delvis på begynnelsen av 1970-tallet og delvis på begynnelsen av 1990-tallet i en liten bygd i Nord-Sverige. En uløst mordgåte blir løst etter 20 år som resultat av et nytt mord. Men det er ikke først og fremst etterforskningen som er det sentrale i denne boken, men miljøet og forholdene mellom menneskene.
Boken ble utgitt i 1993 og vant Nordisk Råds litteraturpris i 1994.
Flere i lesesirkelen hadde lest boken da den kom på norsk i 1994, og alle hadde blandede følelser etter å ha lest den på nytt. Har fortellingen tålt tidens tann? I boken er det to helt motsatte samfunnssyn som støter mot hverandre – det tradisjonstro bygdesamfunnet kontra det radikale kollektivet som etableres i utkanten av bygda. Det ble diskutert om dette er relevante problemstillinger for dagens lesere.
Hvorfor fikk boken en slik prestisjetung pris? Alle var engige om at det er en bok som krever en oppmerksom leser. Tidsperioder og synsvinkel skifter uten forvarsel og kan virke forvirrende, og mye fortelles i form av antydninger. Naturbeskrivelsene understreker den uhyggelige stemningen med svart vann, mørk skog og ødemark.
Uhyggefølelsen er det sterkeste inntrykket vi som lesere sitter igjen med. Det skyldes delvis miljøet, men også forholdet mellom menneskene i bygda. De er ordknappe og fiendtlig innstilt til nykommere, spesielt disse tullingene i kollektivet. To livssyn kolliderer – med nykommeren Annie som ønsker åpenhet og forandring – mot familien Brandberg hvor det er den sterkeste som rår og hvor problemer skal feies under teppet, ikke snakkes om.
Forfatteren kritiserer også den fanatiske idealismen i kollektivet og viser at det er mange måter å herske på.
