Da lesesirkelen møttes på Bekkestua mandag 12. april, hadde vi lest Harens år av Arto Paasilinna. Forlaget skriver dette om boka: Arto Paasilinna er en av Finlands mest folkekjære forfattere, og hans store gjennombruddsroman var nettopp Harens år. Paasilinna har feiret store internasjonale triumfer med denne frydefulle beretningen om journalisten Vatanen og hans oppgjør med sitt liv, arbeid og ekteskap. På en reportasjereise kommer Vatanen til å kjøre på en hareunge, og han forlater bilen for å redde dyret. Han vender aldri tilbake til sin gamle tilværelse. I stedet starter et herlig og absurd år. Vatanen og haren begir seg ut på en ellevill ferd rundt omkring i Finland og havner oppi mange burleske situasjoner. Dette er en bok full av sjarm, men med et samfunnskritisk og filosofisk bakteppe som gir mye stoff til ettertanke.
Paasilinna var en ny forfatter for oss alle, og enkelte likte hans bok veldig godt. Én av lesesirkelens deltakere likte den så godt at hun endte opp med å lese to bøker til av forfatteren før vi møttes. Men ikke alle likte Harens år. Flere nevnte at de aldri ville lest den ferdig, hvis ikke det hadde vært for at de var med i lesesirkelen. At det var så forskjellige meninger om boka, syntes vi var interessant, og det ble en livlig diskusjon om den. Vi diskuterte måten den var skrevet på, de mange menneskemøtene i boka, harens rolle, naturen, finner og finsk kultur. Vi snakket også en del om hovedpersonen og budskapet i boka. Et par av lesesirkelens deltakere syntes at noe av innholdet i boka minte litt om Doppler av Erlend Loe. Dermed diskuterte vi humor, og her var det også uenighet – om hvorvidt boka var morsom eller ikke. Vi snakket litt generelt om hvor forskjellige måter vi oppfatter bøker på, og hva vi ser etter i en god bok. Vi gleder oss til å møtes og snakke om neste bok – kanskje er det like mange forskjellige meninger om den?
