Ahmed har endt opp i Brussel alene og uten noen ting. Han er en flyktning fra Syria som har mistet familien sin og flyktet til Europa. Max har akkurat flyttet fra Amerika til Brussel med familien sin. Han kjenner ingen og må lære seg et nytt språk. Så møter han Ahmed. Og alt blir annerledes. Ahmed og Max lærer hvor like de er selv om de egentlig er helt forskjellige.

Dette er en realistisk bok som handler om vennskap, familiekjærlighet, flyktninger og om å ikke passe helt inn. Den er skrevet fra Ahmeds og Max synsvinkel annethvert kapittel, men er ikke skrevet i jegform. Jeg syntes det er kult at den er skrevet sånn siden jeg får høre hva begge to mener.

Jeg syntes boka går litt sakte fram. Starten er ganske spennende, men midtpartiet var litt langt. På slutten ble den veldig spennende siden det skjedde masse ting og det kom en stor overraskelse. Siden den har et litt stillestående midtparti syntes jeg boka er sånn passe bra. Boka er ganske trist siden Ahmed ikke har alltid har det så bra. Jeg syntes forfatteren skriver ganske bra og jeg likte spesielt denne beskrivelsen: «Ute var det kaldt og kjølig, som om hele byen var forkjølet.»

Jeg syntes boka passer for syvende og sjetteklassinger fordi det er et alvorlig tema. Siden det skjer lite i midtpartiet tror jeg yngre barn vil miste interessen.

Elev fra Eiksmarka skole

Bestill boka her

Translate »