«Vide Sargosso» av Jean Rhys. En veldig god grunn til å bruke biblioteket er at her finner du ikke bare de nyeste bøkene, men også klassikerne. Hva som definerer en klassiker skal jeg ikke komme inn på her, men de beste klassikerne må vel være de som klarer å berøre nye lesere. For meg er «Vide Sargosso» en slik bok.

Forfatteren Jean Rhys var seksten år da hun kom til England fra Karibia tidlig på 1900 tallet. En av de første bøkene hun leste var Charlotte Bröntes «Jean Eyre». Det burde være lett for Rhys å identifisere seg med den fattige og venneløse Jane Eyre, som forsøker seg som guvernante på dystre Thornfield Hall hos den eldre, humørsyke, Mr. Rochester, som er plaget av fortiden. Men da Rhys leser denne, så identifiserer hun seg i stedet for Mr. Rochesters første kone, den gale kreolske kvinnen som lever innelåst og bortgjemt på loftet. En språkløs skikkelse som vandrer rundt i gangene på Thornfield Hall om natten og setter fyr på ting. I romanen til Brönte opptrer den første Mrs. Rochester kun som et tragisk hinder for kjærligheten mellom Jane Eyre og Edward Rochester. Når Jean Rhys blir voksen og forfatter bestemmer hun seg for å gjøre noe drastisk med romanen «Jean Eyre». Hun ønsker å gjernreise «den gale kvinnen på loftet» ved å gi henne en stemme, et navn (Antoinette), en livshistorie og en bakgrunn som kan forklare galskapen hennes. Og hun bruker lang tid på dette. Den kom først ut i 1966, da var Rhys 76 år.

Romanen «Vide Sargosso» er delt i tre. Den første delen er en oppvekstroman og finner sted i det vakre, frodige Jamaica i 1830-årene. Like etter slaveriets opphør, sydende av uro og hat. Her møter vi den mentalt ustabile Antoinette, som er enke etter en slaveeier og bor sammen med en tilbakestående sønn og en datter som bærer hennes navn og som også har arvet hennes lynne. Det er datteren som har fortellerstemmen og vi skjønner at hun blir veldig påvirket av morens periodiske galskap og overtroens sterke og stadige nærvær rundt dem. Menneskene rundt dem ønsker dem ikke der, og de blir kalt «hvite kakkerlakker» eller «hvit nigger», som er kallenavn på de med europeisk eller blanda blod. Isolasjonen og frykt er følelser Antoinette kjenner godt, og den karibiske naturen understreker bare disse følelsene. Det er skikkelig varmt og klamt, klaustrofobisk, farlig og vakkert. Den andre delen er et viktoriansk ekteskapsdrama. Antoinette blir giftet bort til Mr. Rochester som har forvillet seg til de karibiske øyene. Synsvinkelen ligger nå hos Mr. Rochester, og vi møter den unge, vakre Antoinette og det overveldende landskapet gjennom hans øyne. I Jean Rhys historie blir Edward og Antoinette forelsket, eller er det kun begjær og forhekselse? Et ekteskap med den engelske Mr. Rochester kunne i utgangspunktet vært Antoinettes sjanse til å slippe unna en håpløs situasjon, men etter en kort stund går alt i oppløsning. For det første er kulturkollisjonen mellom dem enorm; det britiske kalde avmålte og det varmblodige og uforutsigbare kreolske. I tillegg er det mange rundt dem som ønsker å ødelegge mellom dem ved å spre løgner eller halvløgner spesielt i Mr. Rochester øre. Mr. Rochester er heller ikke i stand til å akseptere de erotiske følelsene hun vekker i han, de virker unaturlige for han og han skjems. Og det går i det hele tatt skikkelig ille. Del tre er den korteste delen, og nå er vi plutselig inni romanen «Jane Eyre». De som har lest «Jane Eyre» vet at Antoinette ender sitt tragiske liv ved å brenne ned hele Thornfield Hall og seg selv. I «Vide Sargosso» ender historien her, med brannen og galskapen, mens denne tragiske hendelsen i «Jane Eyre» får et etterspill med forsoning og lykkelig slutt.

«Vide Sargosso» er lidenskapelig, rik og interessant. Teksten får frem det hjelpeløse i Antoinette og Mr. Rochester sin historie. Romanen er ikke på mange sider, men kan utforskes på mange måter. De mest kjente vinklingene er den feministisk og antikoloniale. For de som synes dette er spennende tematikk kan jeg anbefale boken «The madwoman in the attic» av Gilbert og Gubar.

Dette er med andre ord en klassiker du trygt kan ta ut av hylla og lese. Bestill boka fra Bærum bibliotek:

 

Translate »