Fra folkehelt til terrormistenkt over natta

Innimellom slumper man over en film man aldri har hørt om, flere år etter at den kom ut, og så ser man den filmen, og så er det noe av det bedre man har sett på lenge, og mye bedre enn en hel masse andre filmer som ble utgitt samme år og som fikk masse oppmerksomhet, og så spør man seg selv: «hvorfor i all verden har jeg ikke hørt om denne filmen tidligere?». Richard Jewell (2019) av Clint Eastwood, var en sånn film for meg.

Siden tidlig 2000-tallet har Clint Eastwood etablert seg som en habil regissør, med filmer som Million Dollar Baby, Gran Torino og Sully. Filmene er ofte ganske «Amerikanske»; det er storslått, det er krig, det er heltemot. Som regel kretser de rundt sterke enkeltpersoner som på ganske så utrolig vis overkommer store utfordringer og oppnår spektakulære bragder.

I Richard Jewell er vi nok en gang tett på en utrolig skjebne. Filmen tar utgangspunkt i virkelige hendelser og skildrer den ekte Richard Jewells livsomveltende reise fra folkehelt til terrormistenkt. Som sikkerhetsvakt under sommer-OL i Atlanta 1996 bidro han til å avverge en tragedie da han rapporterte inn en forlatt sekk til politiet. Sekken viste seg å inneholde en bombe og det ble iverksatt evakuering. Først blir han gjort til helt i alle landets mediekanaler. Så skjer det ting som gjør at narrativet endrer seg og Richard Jewell blir i stedet anklaget for å ha plantet bomben selv. Medietrykket avtar naturligvis ikke, det styrkes ytterliggere. Plutselig er huset omringet av journalister døgnet rundt og etterforskere renner stadig inn dørene.

Joda, det er en ganske så «Amerikansk» film fra Eastwood denne gangen også. Men filmen glir ikke over i platte klisjeer og overdreven sentimentalitet. Det er en sterk og gripende fortelling om farene ved å trekke forhastede slutninger, fordommer, massesuggesjon og medias makt. Både politiets og medias måte å behandle mistenkte på blir kommentert og satt spørsmålstegn ved. Dette er tema som stadig er aktuelle i vår tid og Eastwood klarer på mesterlig vis å reise spørsmål som vi alle bør reflektere litt over. At det trykkes litt hardt på virkemiddelknappene får så være, det er jo tross alt film!