Den svenske bistandsarbeideren Sofia har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka. Hun tar med seg mannen Janne og deres to små barn dit. De ser frem til å bo utenlands i noen år. Møte med Bangladesh blir et kultursjokk av de store. Den enorme fattigdomen, heten, menneskemylderet og korrupsjonen er en voldsom kontrast til deres liv i luksus som ambassade-ansatte. Samtidig må Sofia og Janne forholde seg til sin personlige problemer.
På landsbygda brennes en ung kvinne til døde av sin mann og svigermor. Hennes to yngre søstre bestemmer seg for å flykte til storbyen for å unngå at samme skjebne skal ramme dem. Vi følger deres farefulle ferd med hjertet i halsen. De havner etterhvert i Sofias og Jannes hus.
Helen Thorfinn er selv journalist og utviklingsanalytiker. Hun har bodd flere år i Bangladesh – noe som gir et realistisk og nyansert bilde av samfunnet.
Vi har hørt om det før – medgiftene (ingen fordel å ha mange døtre), konebrenningen, underbetalte tekstilarbeidere som jobber i 15 timer i døgnet og fabrikker som raser sammen i dette flomutsatte landet. Men vi har aldri fått det servert på denne måten.
Boken tar for seg enkeltskjebner og viser oss at det hjelper å bry seg. Den er en rystende, spennende, velskrevet og svært engasjerende! En bok jeg ikke ville vært foruten.
