Lørdag 25. april kom forfatter Torgrim Eggen til Bekkestua for å holde foredrag om Axel Jensen. Dette var både hans og vårt første streamede foredrag. Selve videoen av foredraget kan dere se her. 

Det kan være du får lyst til å lese biografien til Torgrim Eggen, «Axel: Fra smokken til ovnen», og det kan være du får lyst til å lese en av bøkene til Axel Jensen. Her er et lite utvalg av dem:

Line

«Hun kom fra plassen bak Nationaltheatret. Hun stakk seg ut med det samme, jeg så flere som snudde seg etter henne, og likevel var hun en selvfølgelig del av billedet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det, men Pernille ble ikke ordentlig Pernille, jeg mener, billedet ble ikke helt skarpt og riktig før Line trippet innover i det, trippet veslevoksent i lys ettersittende vårdrakt og på tynne hæler. Hun så meg ikke, men det lyse håret hennes seilte som dun mot nervene mine. Romanen «Line» utkom i 1959 og ble en stor suksess i Norge, og den ble gitt ut i ni andre land.

Epp

Epp utkom første gang i 1965 og varslet om noe helt nytt i Axel Jensens forfatterskap. For Epp fikk Axel Jensen Abram Woursells internasjonale litteraturpris. Her introduserer han for første gang sitt «oblidorske univers», en mørk skildring av et fremtidssamfunn med klar relevans til datidens samfunn. Stilen fra Epp som Axel Jensen selv kaller for «science-faction» fører han videre i Lul (1992) og i det store samleverket Og resten står skrivd i stjernene (1995).

Lul

«Dække første gang jeg blir solbrent av blitzlysa på en laivshowstripp, men det er første gang jeg prøver meg i storybissen.» Ordene stammer fra Lul, og det er hennes mangslugne livshistorie som avdekkes i romanen med samme navn. Lul tilhører en gjeng som har kræsjlandet i Oblidor. Hun kommer fra et sted som heter Huristan på en annen planet. Hun blir nødt til å tilpasse seg sin nye tilværelse i Råtten Løkk City, eller Shit City som noen kaller det. Hun blir prostituert, og roter seg bort i det sterke livet i denne byen. Etter hvert blir hun førtidspensjonert. Epp er naboen hennes. Han dukker opp på cirka en halv side i fortellingen. Han får øye på Lul og dermed skvetter han skremt tilbake igjen.

Og resten står skrivd i stjernene

Denne boken er den tredje og siste i Axel Jensens fictionlitteraturprosjekt «De Oblidorske røster». Her møter leseren foruten Epp og Lul, Nin, Lem, Liz, Tom Glup, Fob og Ofi. Sistnenvnte er redaktør for «Blokkens gang», kontaktorganet for blokk 982 i Oblidor. Gjennom denne avisen blir det utlyst en litterær talentkonkurranse. Ofi og hans uunnværlige sekretær Liz sorterer og vurderer de innkomne manuskripter og geleider leseren gjennom det som tilslutt blir en antologi av høyhusprosa.

Ikaros

Den ytre handling er en ung manns reise gjennom Sahara, og romanen skildrer en higen etter det fantastiske, det overnaturlige, men fremfor alt en ung manns sterke engasjement og søken etter opplevelse og orientering i verden. «Siden Hamsun har ingen ungdom stått frem i norsk litteratur med større vilje og større rett til å være annerledes. Her står vi overfor årets mest oppsiktsvekkende diktverk overdådig rikt, lysende begavet, fascinerende». Slik skrev Kjølv Egeland om romanen Ikaros i Vinduet i 1957.

Gud leser ikke romaner: en vandring i Salman Rushdies verden

«Alt tyder på at Salman Rushdie har gjort seg skyldig i å synde mot den guddommelige Jantelovens bud: «Du skal ikke le av oss.» For det å utforske hellige tekster historisk og psykologisk innebærer jo at man profanerer dem, det vil si flytter dem til en sfære utenfor all religion. I samme grad som latteren klinger lydløst i den uvisshetens diskurs som kalles roman, er profaneringen av gudsinspirerte tekster som undertiden forekommer i denne kunstart, den mest provoserende. Thi religion og humor lar seg ei forene.»

(Alle omtaler er hentet fra Cappelen Damms nettsider.)

 

 

 

 

 

 

Translate »