Fredag er plateslippdag,og denne uken er det flere etterlengtede godbiter å glede seg til! Jeg har valgt ut fire jeg gleder meg stort til og en jeg er mer usikker på. Artistene jeg har valgt ut er Jenny Hval, Ghost, Alex Cameron, Drug Church og Jack White. De fleste av disse nye utgivelsene har jeg kun hørt singlene fra, så det er de jeg bedømmer platene etter. Her finner du fremtidig sommermusikk, horrorrock, alternativ-rock, musikk for hodetelefonlytting i godstolen og musikk som er vanskelig å beskrive.
Jenny Hval – Classic Objects
Det er ikke mye som er sluppet fra Jenny Hvals nyeste, kun singelen «Freedom» på drøye to minutter. Det er likevel mer enn nok til å fenge lytteren og øke forventningene. «Freedom» er en sakral popperle med et atmosfærisk lybilde, hvor de akustiske strengeinstrumenter forenes med deilig synth-pads. Vokalen og soundet på låta er noe mykere i uttrykket enn på forgjengeren «The Practice of Love» (2019) og samarbeidet «Menneskekollektivet» (2021). Trykk her for å låne Jenny Hval!
Ghost – Impera
Det svenske metalfenomenet Ghost, eller Tobias Forge som han også heter, er klare med sitt etterlengtede femte studioalbum. Det første hintet om hva som skal komme fikk vi med «Hunter’s Moon» fra «Halloween Kills» (2021) soundtracket. Vanligvis er ikke slike film-bidrag av beste kvalitet, men «Hunter’s Moon» plasserer seg trygt i rekken av ekte Ghost-klassikere. Dette er okkult Abba-metal slik vi vil ha den! Andresingelen «Call Me Little Sunshine» er en seigere, riffbasert rockelåt med høy allsangsfaktor (You will never walk alone). Den siste låta ut er både hardest og rarest. «Twenties» setter 2020-tallet på dagsorden og blander chugga-chugga riff med Sparks-galskap. Den svakeste av de tre singlene, men morsom nok. Trykk her for å låne Ghost!
Alex Cameron – Oxy Music
Fantastisk albumtittel, vi må begynne der! Alex Cameron er en av de dyktigste låtskriverne om dagen og kriminelt undervurdert. Hans sjenerøse doser ironi og humor, kan gjøre at man avskriver han som en comic-act, ikke gjør den tabben. Alex Cameron er kvalitet. Tre singler er sluppet fra «Oxy Music», «K-Hole», «Best Life» og «Sara Jo». Sistnevnte er min klare favoritt, for et refreng! Alex Camerons indie-yacht-rock er perfekt for lysere tider, kanskje «Oxy Music» blir din sommerplate? Trykk her for å låne Alex Cameron!
Drug Church – Hygiene
Det amerikanske post-hardcorebandet Drug Church er aktuelle med denne korte godbiten av en EP. Fire kontante rockelåter, all killer no filler. Jeg får tydelige Pixies-vibber av hele EP-en og låta «Million Miles Of Fun» låner mer enn to teskjeer av hook-riffet til «Where Is My Mind». Dette tar ikke noe vekk fra plata, som kan anbefales på det sterkeste. Trykk her for å låne Drug Church!
Jack White – Fear Of The Dawn
Alles favoritt Tim Burton-karakter er tilbake! De som forventer White Stripes retro-rock vil nok bli skuffet. De første smakebitene fra albumet minner mer om hvor han slapp med den polariserende «Boarding House Reach»(2018). Personlig likte jeg BHR og syntes det var et forfriskende retningsvalg av White. Skal man bedømme utfra singlene blir «Fear Of The Dawn» en like eklektisk plate. Fra «Hi-di-ho» som er cabaret-hip-hop som bare Jack White kan se for seg, til tittelkuttet som høres ut som Muse på spritfylla. «Taking Me Back» er kanskje den mest konvensjonelle av singlene. Vet ikke helt om jeg kan anbefale denne plata, er den blåmuggost eller pølse i vaffel? Det er noen som liker det også! Trykk her for å låne Jack White!
