Head Lopper & the Island or a Plague of Beasts av Andrew MacLean

Møt Norgal. Minotaurens sønn. Henretteren. Hodeavkutteren. Kjært barn har mange navn.

Det finnes ikke det hode Norgal ikke kan kutte av. Et av disse hodene tilhører Agatha, den blå heksa, og Norgal bærer det med seg i en sekk. Agathas hode gjør det hun kan for å irritere og ødelegge for Norgal. Hun har alltid en sarkastisk og lite behjelpelig kommentar på lur.

Norgal er i utgangspunktet kommet til øyriket Barra for å drepe sjøormen som stenger innfarten til havnebyen Castlebay. Når ryktet om at han er der sprer seg begynner ballen å rulle, og før han vet ordet av det har han flere hoder å kutte av enn han klarer å telle. Onde krefter er i sving i øyriket, og alt de trenger for å gjenvinne tapt makt er et heksehode.

Andrew MacLeans illustrasjoner har rene linjer og mange detaljer. Mike Spicer står bak fargeleggingen og har tatt hele paletten i bruk. Sammen skaper de et særegent univers som får meg til å tenke på Storbritannia for mange hundre år siden samtidig som det ikke ligner på noe annet jeg har sett. Jeg kan trekke linjer til japanske inspirasjonskilder som Studio Ghibli, men aller mest minner Head Lopper meg om stilen til Tomm Moore og resten av gjengen bak filmene Song of the Sea, Book of Kells og Wolf Walkers.

Head Lopper får meg til å le høyt, og jeg må stadig bla tilbake for å studere illustrasjonene ordentlig. Blod og gørr, massevis av mørk humor, sprø karakterer og en god historie i bunn. Kan man be om mer? Ikke jeg.

Bestill tegneserien fra Bærum bibliotek

Translate »