The Silent Companions av Laura Purcell

Enhver gotisk grøsser med respekt for seg selv må inneholde minst én av disse ingrediensene: tåkete, dystre og kalde omgivelser, etterlatte brev og/eller dagbøker som brukes til å oppklare historien i drypp, et sanatorium, familiehemmeligheter som har vært skjult i lang tid, livløse blikk som observerer deg, dører som er låst i det ene øyeblikket og åpne i det neste, eller gjenstander som flytter på seg uten at noen vil innrømme å ha flyttet dem. The Silent Companions av Laura Purcell inneholder alle.

Den unge enken Elsie ankommer sin avdøde manns landsted på bygda utenfor London i 1865. Førsteinntrykket er miserabelt. Omgivelsene så vel som selve huset bærer tydelig preg av å ha blitt forsømt lenge. Tjenerskapet er heller ingenting å skryte av. Det eneste dannede selskapet Elsie har er mannens kusine Sarah, som hun oppfatter som et ubrukelig nek. Aller helst skulle Elsie vært hjemme i London, omringet av mennesker fra hennes egen stand og luksusen hun er vant til. Men det sømmer seg ikke for en sørgende enke.

Det tar ikke lang tid før Elsie får andre ting å bekymre seg for enn ubehøvlede tjenere og lite dannet selskap. Allerede første natt i huset våkner hun av mystiske lyder fra bak en stengt dør. Etter mye om og men får hun åpnet døra, men den viser seg å bli minst like vanskelig å stenge igjen. Den ene mystiske og urovekkende hendelsen avløser den neste, og menneskene rundt Elsie begynner å dø. Heldigvis har en av mannens slektninger som bodde i huset på 1600-tallet lagt igjen en dagbok som hjelper til med å oppklare dets hemmeligheter.

Les og grøss!

Bestill boka fra Bærum bibliotek

Translate »