The places I’ve cried in public av Holly Bourne

«Love hurts», påstår bandet Nazareth, men skal egentlig kjærligheten gjøre vondt? Er det kjærlighet hvis den får deg til å gråte i parken, i skolekantina, på en togstasjon?

16 år gamle Amelie har flyttet til ny by og ny skole for å starte på musikklinja; hun er sanger og låtskriver. Amelie savner vennene og det gamle livet sitt, men så møter hun Reese, og faller pladask.

Reese er sjarmerende, kjekk og selvsikker. Han er tydelig interessert i Amelie, tar henne med på romantiske dater og erklærer sin kjærlighet. Men Reese viser også en annen side; han kan ghoste Amelie fullstendig, før han like plutselig gir henne sin fulle oppmerksomhet igjen og avviser at det har skjedd noe. Det er bare noe hun innbiller seg. Hun er vel ikke like sprø som de jentene han har vært sammen med før, er hun vel?

Dette er en ubehagelig, klaustrofobisk bok – og den er umulig å legge fra seg. Amelie har fortellerstemmen, og hennes skråblikk og selvironiske frampek letter litt på stemningen. Selv om det er en mørk historie om mishandling, psykisk vold og seksuelle overgrep, er det også en fortelling om Amelies vei ut av mørket igjen.

 

Holly Bourne har skrevet flere bøker om feminisme, kjærlighet og psykisk helse; du finner dem her.

Hvis du liker disse bøkene kan du også prøve The burning av Laura Bates og Moxie av Jennifer Mathieu – sistnevnte er også oversatt til norsk.

Translate »