Malurtveien 10 av Maria Sand. Vi møter en katolsk familie i fem generasjoner, hvor arvesynd, svik og tilgivelse er viktige punkter. Hovedpersonen Mi er tobarnsmor og alltid i full alarmberedskap. Hun er sterkt preget av oppveksten i kunstnerhjemmet i Malurtveien 10. På den ene siden var den interessant, med foreldre som stadig hadde fester og lagde mye drama hjemme. I disse tilfellene ble hun glemt og overlatt til seg selv. På den andre siden ble hun hele tiden gjort oppmerksom på at «ulykken» aldri var langt unna. «Pass deg for bilene, for vannet og fremmede» var mantraet i familien. Frykten for ulykken kom inn i familien på 1920- tallet da Mi`s oldemor var nygift og har ikke sluppet taket siden. Logisk eller ikke, slik er livet til Mi. Som voksen kvinne har Mi under senga en kasse, med gaffateip, hermetikk, munnbind. Mannen hennes, Leo, skjønner ikke alvoret – at ulykken når som helst kan dukke opp igjen, at de to små barna deres er i konstant fare.
Romanen veksler mellom livshistoriene til Mi sine formødre, og dermed får vi innblikk i ulike tider og steder. Jeg synes dette gjorde boken fengslende og interessant. Selv om angst og traumer er tungt, så er ikke boken tung å lese. Historien til disse kvinnene gjør inntrykk og får en til å tenke på hvilke gamle historier som har makt i eget liv.
Alle går vi rundt på jorden tungt lastet med historier som ikke er våre egne. I den tanken ligger det både trøst og en sterk fornemmelse av ufrihet. Trøst fordi vi så åpenbart er uløselig forbundet med andre; ufrihet fordi disse historiene- til formødre og forfedre- er med på å definere hvem vi selv er. » (Prinos, Aftenposten 18.05.19)
Anbefales! Kan bestilles her:
