En oppvekstroman på sitt beste!

Denne anbefalingen er skrevet av en av våre vikarer i Bærum, Olivia Dehlin

Kompani Orheim av Tore Renberg

«Du kommer alltid til å stå å banke på ditt eget vindu uten å komme inn. Det er alt du kan håpe på. Å stå der og lengte etter deg selv.»

Denne boken, så skjent som den er, trenger kanskje ikke å bli reklamert enda mer. Noen av dere har kanskje sett filmen fra 2012, fått med seg en annen bok i Jarle Klepp universet eller hatt den på leselista en stund. Jeg vil gjerne bære fakkelen og minne om at Kompani Orheim er en ordentlig god bok.

Selv leste jeg Mannen som Elsket Yngve, den første i serien om karakteren Jarle Klepp før denne. Det er altså masse mer å hente her. På tross av at boken er nummer to i rekka om denne mannen, er det ikke nødvendig å ha lest de andre. Jeg vil nesten anbefale å lese denne først for å følge kronologisk rekkefølge, samt som den gir innblikk i hendelsene som ledet opp til Mannen som elsket Yngve.

Denne boken er en oppvekstroman på sitt beste. Boken starter med at Jarle Klepp, en student i Bergen blir ringt av moren som forteller at den utstøtte faren er funnet død. Herifra bytter vi tid og sted tilbake til 70-tallet, da den lille familien ved kallenavnet kompani Orheim bestående av foreldrene Terje og Sara Orheim ventet det siste medlemmet Jarle. Gjennom boken får vi se utviklingen av ikke bare Jarle, men moren, faren, Jarles kompis Helge og andre karakterer vi møter på veien.

Foreldrene er nesten like store hovedroller som Jarle, og historien kan finne seg i å hoppe inn i hodet til dem og andre karakterer.  På denne måten får man gleden av å se hendelsene fra andre synspunkter. Alle karakterene har sine egne interne konflikter og perspektiver. Sammen driver de den varme og såre karakterdrevne fortellingen glatt av gårde. Dette ledet meg til å smile, le og gråte som en baby på slutten.

Hvis dette ikke er nok til å strekke hånda mot bokhylla, er det også en god nostalgi maskin med skildringer av 80-tallet, særlig for de som brukte ukelønna si på The Smiths, Dumdum boys og The Cure kassetter. Jeg selv ble født flere tiår etter denne tiden, likevel fant jeg meg lengtene tilbake.

Så ja, flott bok!