Mac DeMarco – This old dog
Mac DeMarco er tilbake med sitt tredje album, “This Old Dog”, som følger opp forgjengerne «2» (2012) og «Salad Days»(2014). DeMarco er en multiinstrumentalist og låtskriver fra Canada, hvis karakteristisk skranglete pop-jazz-fusjon, har tatt ham fra obskuritet til relativ mainstream.
Der musikken på de to tidligere albumene for det meste var arrangert med gitarer i fokus, har DeMarco gått en litt ny vei på «This Old Dog» (hvem sier at en gammel hund ikke kan lære nye triks?). Det nye materialet har en enda sterkere inspirasjon fra jazz-pop eller «voksen-pop» om du vil, og piano, keyboard og synth har fått mere plass, noe som kler låtene. Et godt eksempel på dette er låta «On The Level», en virkelig sterk låt med et nydelig synth-lydbilde.
Tekstene på «This Old Dog» er også mørkere enn tidligere, med DeMarcos vanskelige forhold til faren som en gjenganger, på låter som «My Old Man» og «Watching Him Fade Away». «This Old Dog» er nok det minst umiddelbare albumet fra Mac DeMarco til nå, men det er en såkalt «grower», som vokser ved hver lytting. Som vanlig synger og spiller DeMarco alt selv, noe som er imponerende da arrangementene groover skikkelig og til tider er meget lekkert spilt.
Begge tomlene opp for Mac DeMarco og «This Old Dog», kanskje det beste albumet i 27-åringens stadig voksende diskografi. Lån plata på biblioteket og ta turen til Tøyenparken 10.august og få med deg Mac DeMarco på årets Øyafestival!
Klikk på albumcoveret for å låne «This Old Dog» av Mac Demarco!
Oasis – Supersonic
For et herlig band Oasis var! Det er lett å glemme hvor store disse gutta var tilbake på 90-tallet, da de erobret verden med sine Beatles-frisyrer, bøttehatter og ekte britisk rock’n’roll. Det var tiden for «Cool-Britannia», hvor fotballøya England, igjen var stedet å være. Denne dokumentarfilmen følger Oasis-gutta fra deres arbeiderklasseoppvekst med en voldelig far, frem til de når legendestatus på scenen foran 125 000 fans i Knebworth i 1996.
Skjønt, alle de som kjenner litt til Oasis, vet at denne reisen var alt annet enn harmonisk og rosemalt. Har det eksistert et mer kranglete band enn Oasis? De to brødrene Liam og Noel Gallagher har mye av skylden for dette, da de fløy i tottene på hverandre for et skjevt blikk og et slapt håndtrykk. Dette fører riktignok til mye god underholdning og skildres godt i «Supersonic» gjennom gamle opptak og fortellinger fra andre i bandapparatet. Her snakker vi fylleslagsmål på ferger, TV-er ut av hotellvinduer og gjentatte bassist-oppsigelser. Brødrene Gallaghers enorme egoer kolliderer i tide og utide, men skaper også energien som gjorde at Oasis låter så mye bedre enn begge brødrenes respektive solokarrierer.
Filmen er full av gamle ukjente klipp fra studio, turneer og intervjuer, som fører til en innsikt i bandet som tidligere ikke har vært mulig, Oasis storhetstid var jo tross alt før internetts tid. Soundtracket er selvfølgelig spekket med gamle Oasis-klassikere og akkurat passe lite «Wonderwall».
«Supersonic» er en underholdene film som følger det siste store, farlige rockebandet i verden, før Coldplay, The Killers og Kings of Leon ødela hele greia.
Klikk på filmplakaten for å låne «Oasis: Supersonic»!
