Hvor mange gode fortellinger er det plass til inni en bok på rett i overkant av 500 sider? Erin Morgenstern viser i sin nyeste bok «The Starless Sea» at svaret på spørsmålet er mange. «The Starless Sea» er en russisk dukke av en bok; uansett hvor mange fortellinger du åpner er det alltid en til inni. Noen av fortellingene er korte, noen er lange. Alle som én er fengslende. Variasjonen er stor, samtidig som alle fortellingene passer inn i hovedfortellingen Morgenstern tryller fram. Det er så vakkert utført at jeg opptil flere ganger var nødt til å ta en pause for å klemme boka litt.
Rammefortellingen er som følger: Zachary Ezra Rawlins bedriver mesteparten av tiden utenom studiene med å lese bøker. En dag finner han en mystisk bok på universitetsbiblioteket. Den har ingen forfatter, og når han skal låne den viser det seg at den heller ikke er lagt inn i biblioteksystemet. Han får selvfølgelig hjelp av en særdeles sympatisk bibliotekar slik at han likevel får lånt den med seg hjem til hybelen. Etter hvert som han leser åpenbarer fortelling på fortelling seg. De har tilsynelatende ingen sammenheng, men han blir likevel helt oppslukt av boka. Og plutselig kommer han til fortellingen der han selv er hovedpersonen. En episode fra barndommen hans blir gjengitt i urovekkende detalj i denne gamle, slitte boka. Etter dette blir alt naturligvis bare snålere og snålere. Som Zachary selv bemerker: «It would take an eternity to find all the secrets here».
Gjør deg klar for underjordiske labyrinter, umulig kjærlighet, hemmelige klubber, maskeradeball, nerdete humor, deilige spill- og litteraturreferanser, spennende karakterer og haugevis av nydelige fortellinger. Alt mesterlig sammenvevd på Morgensterns historievev. «The Starless Sea» er ren magi. Jeg gleder meg allerede til å lese den igjen om noen år, for å se hvilke nye fortellinger og sammenhenger jeg legger merke til da.
Bestill boka fra Bærum bibliotek
