Den tyske filmen fra 2018 baserer seg på virkelige hendelser fra 1979, da de to østtyske familiene Strelzyk og Wetzel konstruerte en luftballong, for å flykte fra diktaturet i øst til friheten i vest. Vi følger disse to familiene fra ideen utklekkes, gjennom den møysommelige prosedyren da luftballongen lages i kjelleren til familien Strelzyk, til flukten er et faktum. Dette er et spennende drama, der det tilsynelatende er en riktig så jovial stemning mellom familien Strelzyk og DDR-agenten, som bor i nabohuset. Det er også er en gryende forelskelse mellom DDR-agentens datter og Strelzyks sønn. Vi får et innblikk i hvordan det føles å leve i et diktatur, der enkeltmennesket er redusert til en nikkedukke og brikke i det store puslespillet, som er staten. Straffemetodene var knallharde, og flukt fra DDR medførte dødsstraff. Stasi hadde sine informanter overalt, og det er skremmende å observere hvor lett vi mennesker kan bli manipulert. Det er nerve i historien, og det er morsomt å gjenkjenne tidskoloritten fra 70-tallet.
Filmen ble en stor suksess i hjemlandet, og dessverre er den mer aktuell enn noen gang
