Fortellingen om lidenskapen mellom den unge franske piken og den mye eldre og styrtrike kineseren vakte sensasjon da den kom ut i Frankrike i 1984. Hvorfor ble denne romanen så enormt populær? Fortellingen om en mørk, mystisk og eksotisk elsker kunne lett havnet innenfor triviallitteraturen, noe enkelte også mente at den gjorde. Dens litterære kvaliteter bidro imidlertid til at Marguerite Duras mottok Goncourt-prisen for Elskeren og opplaget steg til nærmere to millioner.
Handlingen er lagt til Indokina under kolonitiden på 1920-tallet. Vi får også enkelte glimt fra fortellerens senere liv i Paris. Vi leser om forskjellige former for kjærlighet, morsbinding og dekadensen hos det europeiske borgerskap. Innholdet er selvbiografisk, men det er ingen navngitt hovedperson i fortellingen. Forfatter og forteller er ikke identisk og boken fikk derfor merkelappen «roman». Den kan karakteriseres som en meta-roman, eller en roman om en roman: På et plan handler fortellingen om den unge piken og elskeren og på et annet plan kommenterer fortelleren, som er Marguerite Duras selv, sitt liv og sine bøker. Handlingen er ikke kronologisk fortalt og det blir opp til leseren å sette sammen historien.
Boken er kort og språket er enkelt og vakkert. Boken passer for mange, enten man ønsker å lese en eksotisk kjærlighetshistorie, eller man ønsker en historisk og biografisk fortelling fra virkeligheten, eller man ønsker en genre-messig og språklig interessant bok. Det er mye å snakke om og boken kan derfor egne seg godt for lesesirkler. Elskeren ble filmatisert i 1992 av Jean-Jaques Annaud med Jane March og Tony Leung i hovedrollene.
Se intervju med Marguerite Duras her. Intervuet er på fransk.
Lån boken her
Lån filmen her
