Dystopisk litteratur (for deg som lurer på hvor ille det kan gå)

Naturkrise, klimakrise, ytre høyre-bølge, krig, terror, demokratier og menneskerettigheter under press, kunstig intelligens som utvikles i et så raskt tempo at selv utviklerne (som tjener på det!) ønsker å bremse utviklingen – Det er mye å være nervøs for om dagen. Lurer du på hvor ille det kan bli? Den dystopiske litteraturen har svaret.

Karin Boye – Kallocain
Alle totalitære regimers våte drøm går i oppfyllelse i denne gufne romanen. Leo Kall, en regimetro statsborger og vitenskapsmann, utvikler et sannhetsserum. Med det har regjeringen i Verdensstaten det ultimate redskapet for å avsløre statsfiender, både reelle og potensielle. En klaustrofobisk og intens roman fra 1940 om totalitære staters våte drøm, inspirert av forfatterens egne erfaringer fra besøk i Tyskland og Sovjetunionen rundt denne tiden. En sterk klassiker i dystopisjangeren, som forhåpentligvis får litt ny vind i seilene i år, ettersom den nettopp har blitt utgitt på ny her til lands, etter å ha vært ute av trykk en god stund.

Marlen Haushofer – Veggen
En kvinne våkner opp på en hytte i Alpene og oppdager at en usynlig vegg har reist seg rundt hytta og at alle på utsiden er døde. Alene i verden, foruten selskap med noen dyr, blir hun konfrontert med praktiske og mentale utfordringer i kampen for tilværelsen. En bok fra 60-tallet som er høyaktuell ved sin tematisering av eksistensiell krise, ensomhet og relasjonen mellom menneske, dyr og natur. 

Cormac McCarthy – Veien (På engelsk: The Road)
I en post-apokalyptisk verden vandrer far og sønn gjennom et forlatt og ødelagt landskap på jakt etter mat og trygghet. Voldelige bander, kannibaler og knapphet på mat er en konstant trussel. Hvert eneste valg må vurderes opp mot sikkerhetshensyn. En fengende pageturner om en tilværelse hvor alt handler om å holde seg i live, men uten å gå på akkord med egne verdier. Likte du serien/spillet The Last of Us? Da er sannsynligheten stor for at du vil like denne.