I denne historien ledes leseren rett inn i en marerittaktig situasjon. Vi forstår at det er en pasient som har vært utsatt for en ulykke og at vi tar del i hovedpersonens oppvåkning. Vi ser alt fra pasientens synsvinkel – forvirringen og angsten som oppstår når hun forstår at hun ikke klarer å kommunisere -at hun ønsker å si noe, men ikke finner ordene. Hun er rammet av afasi og lammelser etter hjerneblødning. Til og begynne med husker hun ingenting, men gradvis kommer enkelte minner tilbake.
Forfatteren har selv opplevd det samme og gir derfor en innsiktsfull og medrivende beskrivelse av kampen for å finne tilbake til sitt tidligere jeg. Kvinnen ligger på et sykehus i tidligere Øst-Tyskland, men beskrivelsen av å være en hjelpeløs pasient prisgitt ulike pleiere vil være gjenkjennelig overalt.
Boken handler om denne kvinnens liv – før, under og etter sykdommen. Etterhvert minnes hun også at forholdet til mannen ikke hadde vært bra da hun ble syk. Hvorfor var det slik?
Alle i lesesirkelen var sterkt berørt av handlingen og imponert over forfatterens språk og evne til å formulere sterke følelser uten å bli sentimental. Det var litt delte meninger om forfatteren skulle ha begrenset seg til sykehistorien og ikke blandet inn annen tematikk i fortellingen.
