Hvem fornyet den historiske romanen, skrev en av 2000-tallets beste spøkelseshistorier, og var ikke så verst når det kom til noveller heller?

I fjor døde en av de store forfatterne fra Storbritannia, Hilary Mantel. Hun rakk å fullføre trilogien om Thomas Cromwell, men hun tok så store sprang med hver nye bok hun ga ut, at det kjennes som et stort tap å vite at det nå ikke kommer noen nye bøker fra henne.

Lurer du på hvor du skal starte for å lese en av vår tids største forfattere? Her er fire bøker av Hilary Mantel på norsk som kommer til å blåse deg overende (vil du grave dypere, må du begynne å lete etter bøkene hennes som ikke er oversatt til norsk):

 

Hinsides svart / Beyond Black (2007)

Jepp, dette er en spøkelseshistorie. Men ta det med ro, det er en veldig seriøs spøkelseshistorie. Den er faktisk så seriøs og realistisk at du ikke blir skremt, men rørt. Og det er et portrett av et England der fattigdommen og utkantene rår. Vi møter synske Alison som reiser rundt som et medium for de som vil snakke med sin døde familie. Det ingen vet er at Alison faktisk ser de døde, og at de er direkte ufyselige. Vondt og vakkert, og en bok du garantert ikke har lest lignende av før.

 

Ulvetid / Wolf Hall (2010)

Her starter det. Dette er den første boka Mantel skrev om Thomas Cromwell, rådgiver til den notoriske kong Henrik 8. Ikke la deg skremme at det store rollegalleriet eller av tjukkelsen på disse bøkene – de er helt utrolige. Du kan lese Ulvetid, og de to bøkene som kom etterpå, som ren underholdning (og det er skikkelig spennende!!). Eller du kan gå dypt inn det historiske materialet. Eller du kan bare nyte de litterære kvalitetene.

 

Falkejakt / Bring Up the Bodies (2012)

For Ulvetid vant Mantel den høythengende Booker-prisen. Hun gjentok det med Falkejakt, som er om mulig enda bedre. Dialogen er ekstremt presis, kammerspillet så kompakt og intens, og hun gjør Thomas Cromwell til en karakter du rett og slett har lyst til å være med hele tiden. Jeg er usikker på om Mantel egentlig var så nyskapende når det kommer til den historiske romanen – hun er egentlig ganske konservativ. Hun bare gjorde den historiske romanen så utrolig god.

 

Drapet på Margaret Thatcher / The Assasination of Margaret Thatcher (2014)

Ved siden av romanene, finnes det en novellesamling av Mantel på norsk. Den er ikke så utrolig bra til Mantel å være, men det er noen ting her du bare ikke glemmer. Som det stille raseriet i tittelnovellen, eller klaustrofobien når Mantel skildrer det å bo i Saudi-Arabia. Og så får du åpningssetninger som dette: «Hun het Nicolette Brand, og hun var min fars elskerinne.» Hjelpe meg som jeg savner Hilary Mantel!

 

 

 

Translate »