Stadig utfordres ytringsfriheten, det gjelder også ytringer i form av litteratur. Fra høsten 2024 begynte bibliotekene i Norge å markere Forbudte bøker-uka, med det ønske å vekke oppmerksomhet rundt ulike former for sensur, ytringsfrihet og demokrati – og selvsagt, for å feire friheten til å lese det vi vil.

Bøker og tekster av ulike slag har i all tid blitt vurdert og mistenkeliggjort av autoriteter. Det skyldes ikke minst den påvirkningskraften og dermed trusselen tekster kunne representere for dem. Konsekvensen kan ha vært sensur, vanære og straff, som for eksempel eksil, og i ytterste konsekvens, døden.

Det gjaldt særlig etter at boktrykkerkunsten ble innført på 1500-tallet. Bøker som kunne tolkes som en trussel overfor kirken (og eventuelt kongemakten) ble ført opp på listen over forbudte bøker, Index librorum prohibitorum. Denne listen ble kraftig angrepet på 1800- og 1900-tallet av forskere, vitenskapsmenn, og teologer med mindre tradisjonelle ideer. 

Den illegale pressen var aviser, flyveblad og andre tekster som ble produsert og distribuert i hemmelighet for å unngå sensur. Slike ulovlige tekster har vel bestandig funnet sted, på et eller annet vis. Utover 1700-tallet fikk de likevel mer og mer innflytelse, som motstand mot eneveldige styresmakter. I Europa fikk illegal presse en ny oppblomstring under første verdenskrig, i Tyskland og Italia. Senere under andre verdenskrig, i de naziokkuperte landene, som her i Norge.

Selv i våre dager er det bøker som på ulike måter behandles med sensur, noen ganger ved simpelthen å bli fjernet fra hyllene i butikker, på bibliotek og skolebibliotek.

I demokratiske land ansees trykkefrihet å være en viktig side av ytringsfriheten, og dermed en grunnleggende menneskerettighet. Den er imidlertid ikke uten grenser. Det finnes lovfestede begrensninger, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn. Det er med andre ord kanskje ikke så rart at det dukker opp uenigheter om hvor grensen mellom ytringsfrihet og sensur bør gå. 

I USA har Forbudte bøker-uka blitt markert helt siden 1982. I dag samarbeider mange ytringsfrihetsorganisasjoner, bibliotek, forlag og bokhandlere internasjonalt. Her i Norge koordineres uka av Universitetsbiblioteket i Oslo, i samarbeid med Norsk PEN, Norsk bibliotekforening og fylkesbibliotekene, med støtte fra UiO:Demokrati og Fritt Ord.

Har du lyst til å høre våre bibliotekarer presentere noen utvalgte bøker, er du velkommen til bokprat om forbudte bøker.               Sted: Biblioteket på Fornebu, torsdag 8. oktober kl: 13:00.

Senere, samme dag, viser vi filmen “The Librarians”,  en dokumentarfilm om bibliotekarene som kjemper for demokratiet og ytringsfriheten i et stadig mer polarisert USA. (1t 32min.) Gratisbilletter kan hentes på Bekkestua fra 24. september.                   Sted: Biblioteket på Bekkestua, torsdag 8. oktober kl: 18:00.